Jeg leste i Amagasinet denne uken at mange kristne snakker lite om synd, og at mange ikke vet helt hvordan de skal definere det lenger. Ting som før ble betegnet som syndig er jo i dag helt vanlig.
Jeg har hørt en gang at det ordet som er oversatt med synd betyr"Å bomme på målet" . Det betyr rett og slett at vi har kommet til kort i forhold til det idealet som blir stilt frem for oss og som blir eksemplifisert gjennom måten Jesus levde sitt liv på. Når jeg har gjort noe som jeg vet ikke er i samsvar med det Gud ønsker at jeg skal gjøre, eller kanskje enda oftere når jeg ikke har gjort noe som jeg vet Gud ønsker at jeg skal gjøre, da har jeg syndet.
Den gode nyheten er da at vi kan komme til Gud med våre ufullkommenheter, erkjenne dem, prøve så godt vi kan å rette opp i dem, og så vil han gjennom sin nåde og barmhjertighet på grunn av det Jesus Kristus gjorde for oss kunne få tilgivelse og begynne med blanke ark igjen.
Hvis man fjerner synden fra budskapet fjerner man samtidig behovet for nåde og tilgivelse, og da vil selve kjernen i budskapet bli borte for meg. Jeg mener ikke at vi skal gå og betegne hverandre som syndige og dårlige. Jeg mener bare at vi må gå i oss selv og se hvor vi har kommet til kort i dag, hva vi trenger tilgivelse for, og så må vi be om det. Det å bli tilgitt er en fantastisk ting. Gud elsker meg fullkomment bestandig uansett hva jeg gjør, men gjennom denne prosessen som kallles omvendelse kan min kjærlighet til ham øke og jeg kan ha vekst og utvikling i livet.
Jeg kan ikke fullt ut fatte de smertene og plagene Kristus gikk gjennom, men jeg føler en stor takknemlighet for at han var villig til å underkaste seg Faderens vilje og utholde det helt til han kunne utbryte "Det er fullbragt" og gi opp ånden som det står.
Hans oppstandelse som vi feirer i dag gir dessuten håp om at vi alle skal beseire døden og få et liv uten ende. Dette er det store gledesbudskapet i påsken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar