Å komme seg ut av huset

I det siste har det gått i ett stort sett hele dagen og jeg har blitt litt sliten.I dag kjente jeg at jeg trengte å få komme ut litt uten barn og det var en aktivitet for damene i menigheten som jeg gjerne ville på. Det er vanskelig å få slappet av hjemme når det er en masse ting som trenger å gjøres og en masse behov som skal dekkes.
Heldigvis har jeg noen store barn som gjorde så godt de kunne med å passe på de små. En av dem sov da jeg kom hjem mens de andre i det minste var i hver sin seng og de sovnet fort når jeg fikk slukket lyset og trøstet minstejenta litt. Ryddingen får jeg ta i morgen for nå må jeg prøve å få i alle fall i nærheten av nok søvn.
Tusen takk store barn for at jeg fikk ladet batteriene litt gjennom å snakke med hyggelige damer.

Slekters gang

Da jeg kjørte hjem etter å ha kjørt barna mine til skolen kom jeg til å tenke på min nå avdøde farmor. Hun er et av de snilleste menneskene jeg noen gang har truffet, og jeg har aldri hørt noen si et vondt ord om henne.
Selv som alvorlig dement helt uten språk var hun et elskelig vesen som lyste opp når vi kom på besøk og gjerne nynnet litt hvis det var barn med.Den siste gangen vi besøkte henne er etset inn i hukommelsen. hun satt i stolen sin og nynnet for min nevø som var med. Så så hun inn i øynene mine med sine som var fulle av godhet og kjærlighet selv om hun antakelig vis ikke husket akkurat hvem jeg var lenger. Jeg vokste opp med henne som nærmeste nabo, og hvis mamma ikke var hjemme når vi kom hjem fra skolen fikk vi komme til "Mor" og få ristet brød og sitte i lenestolen hun hadde i et hjørne på kjøkkenet og lese Hjemmet.
Når farfar var på foretningsreise fikk vi av og til overnatte hos henne og hun sang for oss om "vesle Petter" og "Å jeg vet en seter" og min favoritt "Langt inn i skogen ved sjøen den blanke"
Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å pusse noe "sølv" jeg har i skapet mitt. Det er nok bare sølvplett, men jeg er glad i de tingene for de kommer fra Mors hjem. Det ene er en bolle med hennes foreldres initialer og etternavn samt bryllupsdato inngravert. Det var nok en bryllupsgave til dem.
Min oldemor fikk jeg aldri møte, men oldefar husker jeg som en slank litt senete gammel mann med hvitt hår som røkte pipe og likte å synge.
Før jeg begynte på skolen fikk jeg av og til være med Mor dit når hun skulle vaske for ham. Da tok vi buss fra Rutebilstasjonen i Drammen til Sande. Jeg husker at han hadde en stor dukke med ordentlig hår som satt til pynt på et stort mørkt treskap i stuen hans. han bodde hjemme til han var over 90 år, men så fikk han slag og kom på pleiehjem.Da levde han bare noen år til.

En av vasene jeg pusset har også sentimental verdi for meg. Det var en gave fra Drammen byorkester til min farfar på hans 50 års dag. Min farfar spilte cello, og to ganger var min kusine og jeg på kammermusikk kurs sammen med ham på Lillehammer. Den siste gangen var bare en måneds tid før han gikk bort litt brått og uventet. Dette er kjære minner. Jeg har også selv fått anledning til å spille i "byorkesteret" da jeg bodde i Drammen for noen år siden.

Jeg begynte å tenke på andre slektninger jeg har, både de jeg har møtt og de jeg bare har hørt historier om og sett på bilder, og tenkte over egenskaper jeg har arvet etter dem.
Musikalitet har jeg fått fra en oldemor som spilte og underviste i piano og fiolin. Min fars familie er nattugler som meg og min sparsommelighet har jeg etter en annen oldemor. Blandt annet så har min mor fortalt at hun fikk tilsendt nydelige nattkjoler fra sin søster som hadde emigrert til Amerika. Disse la hun i en skuff for å bruke hvis hun kom på sykehus. det var jo en god tanke, men hun kom aldri på sykehus og fikk aldri brukt dem. det er en tankevekkende historie synes jeg.
mamma fortalte også om sin andre bestemor en driftig dame som vistnok var ekspert på å få det til å vokse og gro og som ofte ble bedt om å binde kranser til begravelser av blomster fra hagen sin. hun var så glad i å bade i sjøen, men hun ble dårlig til bens og kunne ikke komme seg ut i vannet. Da fylte mannen hennes en stor jettegryte med vann og bar henne dit så hun fikk bade. Det er ekte kjærlighet!
Jeg liker å høre historier om disse menneskene.da jeg var liten pleide jeg å komme inn i mormors seng om morgenen og be henne fortelle om da hun var liten. Det gjør at de ikke bare blir navn på mitt familietre men mennesker som levet, elsket, arbeidet og kjempet. Jeg er glad for at noen har gjort dem levende for meg gjennom å dele sine minner.

Når roen senker seg

I kveld ble. det en god avslutning på dagen. Jeg klarte å begynne leggingen i tide slik at jeg fikk minstejenta til å sove før jeg tok småguttene opp. Så hadde vi deres lesetid inne i min seng mens jeg satt mellom dem og så fikk de begge lov å sovne der. Etterpå må jeg bære en av dem inn i sin egen seng så jeg kan få plass.
Alt dette medførte at klokken ni var det stort sett stille i huset og jeg kunne sette meg og lese litt i en bok før jeg tok den vanlige rydderunden for kvelden. Det er godt å få kjenne at roen senker seg etter en hektisk dag.Jeg trenger slike pusterom av og til.Leggetid er så ofte masete og konfliktfylt at det er en ekstra stor glede når det går harmonisk for seg.

Et komplimang

Et av frynsegodene når man har barn er at man får mange mer eller mindre fortjente komplimanger. man får selvfølgelig en del "Jeg hater deg!" og "Du er så dum!" også, men det gjelder å ta dem for det de er, nemlig noe sagt i affekt, i stundens hete. Det går oftest fort over igjen.
Dagens høydepunkt var følgende komplimang fra min søte treåring, gitt mens hun holdt en hånd på hvert av mine kinn:"Du ej så vakkej som meg!" Det gleder mammahjertet.

En telefonsamtale

Den følelsen når du hører telefonen ringe og ser på nummeret at det er den du aller helst vil snakke med! mannen min er borte på jobb for tiden, og jeg savner ham veldig. Derfor blir jeg så glad når han ringer hjem bare for å si at han savner meg også.
Når vi snakker i telefonen er han liksom her en liten stund.Han får del i våre små og store hendelser, gleder og bekymringer. Tenk at vi har teknologi som gjør at vi kan snakke med hverandre uansett hvor langt unna hverandre vi er.
Her om dagen var det en som spurte meg hvordan det gikk å være alene. Jeg svarte at det går jo bra, men det er kjedelig for jeg savner ham sånn. "Du er jo heldig som har et sånt forhold at du savner ham når han er borte" svarte hun, og det er jeg. det er en av de tingene jeg setter mest pris på i livet mitt.

En innskytelse

I går kom det en mann på døra med en lapp om at han samlet inn penger til flomofre i Romania. jeg er litt skeptisk til slike private innsamlingsaksjoner så jeg ga ham ingenting, men jeg fikk så dårlig samvittighet etterpå for han hadde så triste øyne. Jeg tenkte på skriftsteder om at man ikke skal vise bort tiggeren.
I dag fulgte jeg en innskytelse. det er jeg vanligvis ikke så flink til å gjøre og så angrer jeg etterpå at jeg ikke gjorde det. Jeg kjørte forbi en dame jeg kjenner. Jeg følte at jeg burde spørre om hun trengte å kjøre noe sted, så jeg snudde og kjørte en runde slik at jeg kom forbi henne igjen. Det viste seg at hun ikke trengte hjelp i dag, men hun trenger hjelp til noe i morgen. Det er alltid godt å kunne få være til hjelp for noen.

Jeg fant denne fine sangen som handler om å ville bli mer lik Jesus på You tube.

Gleden over å skrive

 Jeg liker å skrive. Jeg elsket å skrive stil på skolen og var en ivrig dagbokskriver gjennom hele oppveksten. jeg hadde flere brevvenner som jeg komuniserte regelmessig med både i inn og utland.
Jeg liker å formulere meg skriftlig på tross av at rettskrivning aldri har vært min sterke side. Min svensklærer på gymnaset skrev alltid etter mine stiler "använd ordlista". Problemet var at jeg ikke visste hvilke ord jeg ikke kunne stave og jeg kunne jo ikke slå opp alle ord i ordlisten. Det var det jo ikke tid til. Et annet problem var at jeg ikke så skrivefeilene når jeg leste gjennom. jeg la ikke merke til at det manglet en bokstav i slutten av et ord for eksempel for jeg visste jo hva som sto der.
Mannen min sier at han kan se på et ord når det er feilstavet. Jeg ser liksom ikke ordene, jeg oppfatter bare meningen av dem.
Nå finnes det jo teknologi som kan hjelpe oss som ikke er så gode på staving når vi bruker datamaskinen som skriveverktøy. jeg liker alle mulighetene vi har til å forandre, flytte rundt og omformulere når vi skriver digitalt, men jeg er også veldig glad i penn og papir.
For meg gjør det å skrive noe ned at det blir mer håndgriperlig. Det hjelper meg også til å reflektere over ting og til å se ting klarere. Jeg liker å lage en plan for dagen og skrive den ned slik at jeg vet at i alle fall de viktige tingene blir gjort.
 Akkurat nå har jeg to skriveprosjekter som gleder meg. Det ene er at jeg har begynt å skrive dagbok daglig igjen etter å ha vært mer sporadisk i mange år.
det hjelper meg til å reflektere bedre over hva som skjer i livet mitt akkurat nå og forhåpentlig vis også å finne løsninger på utfordringer som dukker opp.
Det andre lille prosjektet jeg driver med er en liten rød skrivebok som jeg bruker når jeg leser Mormons bok. jeg leser et kapittel med fargeblyant klar til å streke under viktie eller interessante ting. Så skriver jeg ned mine tanker, følelser og refleksjoner rundt det jeg leser. Det blir en slags "Lindas kommentarer til  Mormons bok". Jeg har allerede lagt merke til en hel del ting som jeg ikke har lagt merke til før til tross for at jeg har lest boken mange ganger.
Det er så spennende å oppdage nye ting. Her om dagen bet jeg meg for eksempel merke i dette nydelige ønsket fra en far til en sønn i 1.Nephi 2:9  "...alltid i bevegelse mot kilden til all rettferdighet"
For det første er det vakkert formulert og for det andre minner det meg på å ikke stagnere men hele tiden prøve å bevege meg i riktig retning.
Eller dette fra kapittel 6 i samme bok. Nephi forklarer at han ikke kan skrive alt som hendte med hans familie "..da jeg trenger plassen til å skrive det som er av Gud"
Det minner meg om at jeg må rydde plass i livet mitt til det som er av Gud.
Jeg er jommen glad jeg har vokst opp i en del av verden er alle får lære seg å lese og skrive.

Tomme gulv

 jeg liker å ha det ryddig  rundt meg, men jeg får det ikke alltid til. Å rydde med barn i huset er som å måke når det snør sies det. I alle fall er det et Sysifos arbeid som man aldri kommer helt i mål med.
Jeg visste at jeg skulle få besøk i løpet av formiddagen, så jeg ønsket at første etasje skulle se presentabel ut.
Når alle utenom den minste var levert på skolen gikk jeg i gang med å få i alle fall gulvene ryddige. Det tok ikke så veldig lang tid, og det var så deilig å kunne se på tomme gulv. Jeg fikk ryddet av et par komoder som hadde diverse småting liggende på seg også, og hver gang jeg gikk forbi dem føltes det så deilig!
Ettersom vi bare var to mennesker hjemme så ble det ikke rotete igjen heller før hele gjengen rant inn med tilhørende sekker og sko. Jeg får glede meg over de korte stundene ryddigheten varer og trøste meg med at i morgen kan jeg få det like ryddig igjen, i alle fall en kort stund!
Dessverre fikk jeg ikke noe fotobevis.

Første skoledag

I dag morges var det fler som var spente før første skoledag. den eldste skulle begynne på videregående, en skulle begynne på ungdomsskolen og en i førsteklasse.
Jeg tror likevel førsteklassingen var mest opprømt. Han kunne nesten ikke vente på å komme av gårde med den lysende oransje førsteklassesekken på ryggen.
han er vel kjent på skolen fra før . han har flere søsken der allerede og så har han jo vært både på innskrivning og førskoledager, men det er likevel noe eget ved å skulle begynne som ordentlig skolebarn. " Det er så rart at nå går jeg på skolen" sa han gledesstrålende ved frokosten.
Etter skoledagen var han fortsatt like strålende fornøyd.
"Å gå på skolen er noe av det morsomste som går an!" sprudlet han. De er noe herlig over den førsteklasseentusiasmen. Måtte den vare riktig lenge. Måtte jeg klare å bevare den iveren i ham, og måtte ingen andre knekke den.
I dag gledet jeg meg over hans glede.

(I tilfelle noen observante lesere undrer så gikk han ikke til skolen barbent)

En stille stund

I dag var det en ganske grå dag med en hel del regn, men tidlig på ettermiddagen letnet det en stund og det ble riktig behagelig ute. jeg passet på å la treåringen leke litt ute og så gikk vi tur med hunden. etter det benyttet jeg sjansen til å sitte ute på min nye yndlingsplass terrassen og lese gjennom Aftenposten. jeg liker lørdagsavisen for da er det av og til noen litt lengre artikler og intervjuer med interessante mennesker. dessuten er Are Kalvøs spalte nesten alltid veldig underholdende. I dag harselerte han over boktitler.
Det var deilig å få dette lille pusterommet helt i fred.
Jeg gledet meg altså både over terrassen og avisen og ikke minst fred og ro.

Klar til skolestart

det er alltid noe spesielt med å handle inn utstyr til skolestart. Helt siden jeg var liten har jeg elsket det. jeg husker følelsen av å få velge noen fine blyanter eller viskelær. Jeg elsker butikker med kontorrekvisita og bokhandler.
Når skolestartreklamene begynner å komme i postkassen er det nesten så det kribler i meg. i dag tok vi en skikkelig runde og skaffet alt jeg kunne komme på at vi trenger til skolestart. det er jo litt ulike behov avhengig av alder. Noen trenger passer og trykkblyant mens andre må ha tykke fargeblyanter, men jeg håper alle har det mest nødvendige i penalene sine akkurat nå. I tillegg har jeg nyspissede blyanter, farger, viskelær og blyantspisser klar til lekselesingen her hjemme. jeg har til og med kjøpt inn belønningsklistemerker til guttene for å øke leksemotivasjonen.
Å ha med seg mange barn i butikken kan føre til at tre stykker plutselig må veldig tisse inne i en butikk som ikke har toalett. Da gjelder det å betale fort og komme seg til et sted som har toalett. Det er lett hendt å glemme noe man skulle hatt i den første butikken da, men det er ikke så verst å ha en unnskyldning til å besøke Staples to ganger på samme dag. Det er så mye morsomt å se på i den butikken både praktiske og nyttige ting som plastlommer, permer og skrivebøker til morsomme ting som kakepynt og farget papir. I dag nøyde vi oss med å kjøpe nyttige ting.
Nå kan vi bare glede oss til solestart!

Årets beste bad!

Hvorfor dra til Syden når man kan ta en tur til Larkollen? jeg hadde en så deilig tur på stranda med noen av ungene i dag. Vi prøvde ut langstranda i larkollen. Jeg har vært der før, men bare om kvelden.
Vi dro dit tidlig på ettermiddagen og da var det ikke mye folk i det hele tatt. God plass å boltre seg på.
Luften var mild og behagelig selv om det til tider var et lite slør over solen. Sanden var behagelig varm og fantastisk myk. Noen hadde dessuten bygget et imponerende sandslott som barna beundret og lekte litt med.
Jeg kunne sitte og kose meg i fred og ro mens jeg holdt et øye med barna som badet og koste seg. Så satt jeg i den varme sanden med minstejenta og så på skjell. Videre så jeg på guttene som hadde fisket en krabbe og funnet flere skjell.
Røsslyngen har begynt å blomstre. Nyperosebuskene har fått nyper, men ennå er det en og annen rose igjen som sprer sin forfriskende duft som minner om barndommens produksjon av parfyme. Den bestod i å legge roseblader i vann.
Til slutt før vi skulle hjem tok jeg meg et bad. Vannet var fantastisk. det føltes som å bli omsluttet av noe mykt og akkurat passe temperert. Jeg koste meg og jeg hadde barna rundt meg og gjorde noe hyggelig sammen med dem. En vel anvendt ettermiddag full av gleder. jeg følte meg så oppfrisket og oppmuntret, eller kanskje oppladet er det rette ordet, da jeg ruslet oppover mot bilen for å kjøre hjem.

bare for moroskyld

I det siste har det vært så mange ting jeg har måttet gjørehele tiden, og så har minstejenta brukt uendelig med tid på å sovne slik at jeg ofte holder på med å legge barn i mer enn to timer. Da blir det ikke så mye tid til å gjøre morsomme ting og det kan gå litt ut over humøret.
I utgangspunktet er jeg et pliktoppfyllende menneske som finner glede i å få gjort unna de nyttige tingene, men vi trenger jo balanse i livet og i dag trengte jeg å gjøre noe moro. Jeg fikk et nummer av "creating keepsakes" i posten her om dagen og det ga meg lyst til å scrappe, så det gjorde jeg midt på dagen i dag. Så fikk hus være hus en stakket stund mens jeg fikk ladet batteriene litt. Jeg fikk gjort ferdig tre sider i en av guttenes album og koste meg veldig med det!

Øvelseskjøring

I dag er det seksten år siden jeg ble mor for første gang. det betyr at den eldste datteren min nå er gammel nok til å øvelseskjøre med bil! Problemet er at jeg ikke har hatt førekort lenge nok til å kjøre med henne, og mannen min er bortreist noen måneder til. Da er det godt å ha gode venner som stiller opp og tilbyr seg å kjøre med henne på bursdagen hennes. Hun har gledet seg lenge til det, og det gikk visst riktig så bra. I alle fall kom både bil og mennesker tilbake i god behold.
 Det gleder morshjertet når andre viser omsorg for mine barn.

En treåring

I dag fikk jeg min sjette treåring. Det fikk meg til å tenke tilbake til min livsituasjon når de andre fem har fylt tre. Jeg oppdaget at bare en gang tidligere har jeg hatt en treåring uten å ha en baby eller være gravid. Da førstemann fylte tre hadde jeg nettopp født mitt tredje barn. En interessant observasjon som får meg til å tenke på at om ikke alt for lenge er fasen med SMÅ barn over. både vemodig og litt deilig.

Dagens treåring er en fantastisk liten solstråle som ofte går rundt og synger og danser. Hun gir meg veldig mye glede i hverdagen med sitt lyse smil, myke koser og morsomme samtaler. hun er en nok så normal treåring, så det forekommer selvfølgelig også raseriutbrudd og "vill ikke" episoder, men de blir fort glemt.
Til bursdagen fikk hun ballerinadrakt og sko med Hallo kitty på. jeg ventet med å gi henne den til etter vi hadde vært i kirken. Hvis ikke hadde jeg ikke fått på henne normale klær!
I sommer har jeg strikket en dukke etter oppskrift fra Arne og Carlos. Jeg lånte boken på biblioteket, men vurderer sterkt å kjøpe den for det er så mange flere klær jeg vil strikke, og så ønsker begge småguttene seg en dukke som ligner på dem.Det har vært et morsomt prosjekt. Klærne er veldig overkommelige å strikke og en fin måte å få brukt opp restegarn på. Jeg anbefaler boken på det varmeste.

Dukken er inspirert av eierinnen, selv om håret har blitt litt lenger og det var umulig å finne helt rett øyenfarge. hvis hun hadde fått velge hadde dukken hatt rosa hår.

Terrassen

I dag var været gunstig, og jeg fikk endelig beiset terrassen, noe jeg har tenkt på lenge at jeg burde. Dermed fikk jeg også sluttført sofaprosjektet som jeg nevnete i dette innlegget og så fint som dette kan det bli der ute da. Så hvis noen har lyst til å komme på besøk er de hjertelig velkommen til å sitte ute på terrassen. Det er alltid gledelig å få sluttført prosjekter.
Hvis du ser nøye etter på bildet kan du se at en viss håndballkamp sto på  mens jeg ordnet ting på plass der ute. OL gullet til håndballjentene som har slitt litt tungt i denne turneringen var også en glede.

Rutiner

I ferien har rutiner en tendens til å skli ut. Farting hit og dit gjør at ting hoper seg opp og man må kjempe for å komme tilbake til normale mengder av rot og klesvask. I dag var det gledelig å kunne gjenomføre en helt normal fredagsrengjøring og oppleve at i alle fall første etasje så akseptabel ut.
Nå er det bare en drøy uke igjen til skolestart. jeg har en veldig forventningsfull seksåring og en sekstenåring som gleder seg til det. De ander skolebarna er kanskje ikke like entusiastiske. Selv er jeg spent på om jeg kommer til å klare å ettablere gode nok rutiner til at stressnivået blir holdt på et minimum. I en stor familie er det helt avgjørende å ha rutiner som fungerer i hverdagen slik at det mest nødvendige blir gjort til riktig tid og kaos ikke bryter ut. Gode rutiner skaper rom for mer glede.
Neste uke må brukes på å gjeninnføre gode leggerutiner. (for både store og små)

Gode venner er mer verdt enn gull

Etter å ha brukt gårdagen til å farte rundt i butikker, sjekke pakklister og assistere litt ved pakking kunne jeg i dag sende de tre ungdommene mine på leir.
Etterpå var jeg blitt invitert av en god venn til å spise middag hos henne, og hun hadde dessuten invitert noen andre gode venner. På veien dit fikk jeg dessuten en telefon fra en annen venn som spurte om vi ville grille sammen med dem. Det kunne jeg jo ikke, men det var godt å vite at vi hadde blitt tenkt på.

Det ble en veldig koselig ettermiddag og kveld. De små barna mine lekte og ble tatt vare på mens jeg fikk skravlet fra meg litt. Det værste med  å være gressenke er savnet og ensomheten som av og til slår inn. Savnet av den ene spesielle personen, sin andre halvdel, men også savnet av å ha et annet voksent menneske å snakke med. Det blir spesielt tydelig når alle de eldste barna også er borte. Å få være sammen med gode venner kurerer i alle fall ensomheten og gjør at savnet ikke blir like merkbart. Det er mer verdt enn gull.

Men selvfølgelig var et gledelig at Norge endelig fikk en olympisk gullmedalje i dette OL. Det er fint når mennesker som har jobbet systematisk og målbevisst over lang tid mot et stort mål lykkes.

Et åndelig festmåltid

I går hadde jeg en litt anderledes søndag enn jeg pleier. jeg var på besøk hos foreldrene mine og besøkte derfor deres menighet. Det betydde at jeg ikke hadde mine vanlige ansvarsoppgaver som jeg har i menigheten hjemme men bare kunne sitte å ta imot det som noen andre hadde forberedt. Jeg liker veldig godt å jobbe med barna som jeg gjør hjemme, men akkurat i går var det deilig å bare kunne nyte av et åndelig festmåltid. Det var første sønadg i måneden og i Jesu Kristi kirke verden over betyr det at hvem som helst i menigheten kan gå frem og vitne om ting de tror på eller har opplevd. Akkurat i går ble det et veldig fint møte, og ettersom jeg hadde flere til å hjelpe meg å holde styr på barna hadde jeg mulighet til å føle det som ble sagt.
Det er nemlig stor forskjell på å høre og på å føle det som blir sagt. I Mormons boki første Nephi kapittel 17 vers 45 snakker Nephi til brødrene sine og kritiserer dem for å være følelsesløse slik at de ikke kunne føle det en engel sa til dem.
For meg hadde det ikke vært mulig å ha en religiøs overbevisning hvis ikke det jeg leste eller hørte hadde rørt ved noe i hjertet mitt. Når dette skjer er det en stor kilde til glede for meg og jeg føler meg både styrket og oppbygget, og det var akkurat det jeg trengte i går.
Her er vakker versjon av en barnesang om å føle Hans kjærlighet.

fler sommergleder

De siste ukene har vært en slags nomadetilværelse der jeg bare så vidt har vært hjemme og vasket litt klær før jeg har dradd videre igjen.
Det har vært mye snakk om at denne sommeren har vært våt og kall, og det er nok sant, men innimellom har det vært lysglimt og når jeg ser på bildene jeg har tatt så har vi fått gjort det meste av de vanlige sommertingene selv om strandturene ikke har vært så hyppige som de har vært enkelte andre somre. Denne sommeren har fått meg til å tenke på at vi må benytte de anledningene vi får til å kose oss ute, og hvis det regner får vi gjøre det beste ut av dagen likevel. Her er noen av tingene jeg har kost meg med.

For det første så har vi faktisk badet noen ganger. Til og med jeg har vært i vannet, og barna har badet enda mer enn meg. En riktig varm soldag var vi på Mostranda og morfar fikk minstejenta som har vært redd for vann til å bli glad i å bade igjen.

Det fuktige været har gjort blomstene rundt om kring grønne og frodige. I Sverige er de veldig flinke til å ha pene beplantninger på offentlige steder og spesielt i rundkjøringer. Det gleder meg å se. Rundt templet i Västerhaninge er det også alltid veldig vakkert. i år var mange av bedene holdt i blått og lilla.Så samtidig som jeg gledet meg over å være i templet og å være sammen med familie og venner gledet jeg meg over blomsterprakten.

jeg fikk noen dager på Tjøme med bare de yngste barna og mine foreldre mens de store var forskjellige andre steder, og barna koste seg veldig selv om det ikke ble strandvær. de lekte i hagen,klatret i trær, bygde masse lego og spilte Ludo med morfar. Vi fikk spist ute flere ganger og de fikk grillet marsmelows som er en sommerfavoritt for dem.

vi gikk noen turer og møtte både trivelige sauer og noen veldig nysgjerrige geiter. Da vi var i Göteborg fant en av guttene en stor padde også. Den var riktig fasinerende!

De to eldste var to uker hos tante i Göteborg, og da vi kom dit for å hente dem og samtidig ta en tur på Liseberg var det tydelig at gjensynsgleden mellom store og små var stor. På Liseberg kjørte de store gjerne med de minste i barnekarusellene de to miste kjørte også sammen i de karusellene som bare de kan ta. Minstejenta fikk også prøve storebrors skateboard.

Som du kan se har jeg fått mye glede ut av sommeren selv om det har vært mange skyer både bokstavelig og billedlig. Husk på at solnedgangen blir mye vakrere hvis det er litt skyer på himmelen