Et åndelig festmåltid

I går hadde jeg en litt anderledes søndag enn jeg pleier. jeg var på besøk hos foreldrene mine og besøkte derfor deres menighet. Det betydde at jeg ikke hadde mine vanlige ansvarsoppgaver som jeg har i menigheten hjemme men bare kunne sitte å ta imot det som noen andre hadde forberedt. Jeg liker veldig godt å jobbe med barna som jeg gjør hjemme, men akkurat i går var det deilig å bare kunne nyte av et åndelig festmåltid. Det var første sønadg i måneden og i Jesu Kristi kirke verden over betyr det at hvem som helst i menigheten kan gå frem og vitne om ting de tror på eller har opplevd. Akkurat i går ble det et veldig fint møte, og ettersom jeg hadde flere til å hjelpe meg å holde styr på barna hadde jeg mulighet til å føle det som ble sagt.
Det er nemlig stor forskjell på å høre og på å føle det som blir sagt. I Mormons boki første Nephi kapittel 17 vers 45 snakker Nephi til brødrene sine og kritiserer dem for å være følelsesløse slik at de ikke kunne føle det en engel sa til dem.
For meg hadde det ikke vært mulig å ha en religiøs overbevisning hvis ikke det jeg leste eller hørte hadde rørt ved noe i hjertet mitt. Når dette skjer er det en stor kilde til glede for meg og jeg føler meg både styrket og oppbygget, og det var akkurat det jeg trengte i går.
Her er vakker versjon av en barnesang om å føle Hans kjærlighet.