Gleden over å skrive

 Jeg liker å skrive. Jeg elsket å skrive stil på skolen og var en ivrig dagbokskriver gjennom hele oppveksten. jeg hadde flere brevvenner som jeg komuniserte regelmessig med både i inn og utland.
Jeg liker å formulere meg skriftlig på tross av at rettskrivning aldri har vært min sterke side. Min svensklærer på gymnaset skrev alltid etter mine stiler "använd ordlista". Problemet var at jeg ikke visste hvilke ord jeg ikke kunne stave og jeg kunne jo ikke slå opp alle ord i ordlisten. Det var det jo ikke tid til. Et annet problem var at jeg ikke så skrivefeilene når jeg leste gjennom. jeg la ikke merke til at det manglet en bokstav i slutten av et ord for eksempel for jeg visste jo hva som sto der.
Mannen min sier at han kan se på et ord når det er feilstavet. Jeg ser liksom ikke ordene, jeg oppfatter bare meningen av dem.
Nå finnes det jo teknologi som kan hjelpe oss som ikke er så gode på staving når vi bruker datamaskinen som skriveverktøy. jeg liker alle mulighetene vi har til å forandre, flytte rundt og omformulere når vi skriver digitalt, men jeg er også veldig glad i penn og papir.
For meg gjør det å skrive noe ned at det blir mer håndgriperlig. Det hjelper meg også til å reflektere over ting og til å se ting klarere. Jeg liker å lage en plan for dagen og skrive den ned slik at jeg vet at i alle fall de viktige tingene blir gjort.
 Akkurat nå har jeg to skriveprosjekter som gleder meg. Det ene er at jeg har begynt å skrive dagbok daglig igjen etter å ha vært mer sporadisk i mange år.
det hjelper meg til å reflektere bedre over hva som skjer i livet mitt akkurat nå og forhåpentlig vis også å finne løsninger på utfordringer som dukker opp.
Det andre lille prosjektet jeg driver med er en liten rød skrivebok som jeg bruker når jeg leser Mormons bok. jeg leser et kapittel med fargeblyant klar til å streke under viktie eller interessante ting. Så skriver jeg ned mine tanker, følelser og refleksjoner rundt det jeg leser. Det blir en slags "Lindas kommentarer til  Mormons bok". Jeg har allerede lagt merke til en hel del ting som jeg ikke har lagt merke til før til tross for at jeg har lest boken mange ganger.
Det er så spennende å oppdage nye ting. Her om dagen bet jeg meg for eksempel merke i dette nydelige ønsket fra en far til en sønn i 1.Nephi 2:9  "...alltid i bevegelse mot kilden til all rettferdighet"
For det første er det vakkert formulert og for det andre minner det meg på å ikke stagnere men hele tiden prøve å bevege meg i riktig retning.
Eller dette fra kapittel 6 i samme bok. Nephi forklarer at han ikke kan skrive alt som hendte med hans familie "..da jeg trenger plassen til å skrive det som er av Gud"
Det minner meg om at jeg må rydde plass i livet mitt til det som er av Gud.
Jeg er jommen glad jeg har vokst opp i en del av verden er alle får lære seg å lese og skrive.