lørdag 22. september 2012

Jesajas ord

Nephi sier i 2, nephi 11: 2 om Jesajas ord : at hans sjel fryder seg over dem. For mange av oss som i årevis har følt at disse kapitlene med sitat fra Jesaja er noe vi bare må komme oss igjennom kan dette virke litt rart. Men jeg må si at de siste par gangene jeg har lest dem, etter at jeg har sluttet å prøve å analysere og forstå dem har jeg funnet mye å glede meg over i dem. For gjemt mellom alle advarsler og straffedommer ligger det noen nydelige gullkorn og jeg tenkte jeg skulle dele noen av de jeg har gledet meg mest over denne gangen med dere.

jeg begynner i 2. ne phi kapittel 12 og går fremover i den rekkefølgen de forekommer i Mormons bok. (hvis du vil hvilke kapitler det tilsvarer i det gamle testamentet så står det i kapittelinledningen til respektive kapittel)

 Kapittel 12:5
"O Jakobs hus, kom, la oss vandre i herrens lys"

13:10
"Si til de rettferdige at det skal gå dem vel, for de skal ete frukten av sine gjerninger"

14: 5-6
dette er et kort og fint lite kapittel om dem som er igjen i Jerusalem når hun har blitt renset
"og over hvert bosted på Sions berg og over hennes forsamlinger vil Herren skape en sky av røk om dagen ig en luende ild om natten, for all Sions herlighet skal være beskyttet.
og det skal være et tabernakel til skygge mot heten om dagen og et tilfluktsted , et skjul , mot uvær og regn."
Disse versene får meg til å tenke på hvordan tempelet (Tabernaklet) kan være en beskyttelse for oss mot livets stormer.

Kapittel 15 handler om Herrens vingård som han synes han har gjort alt for, men tross dette bærer den dårlig frukt. Derfor har han bestemt seg for å ta bort murene rundt den.
Mannen min sier at han ofte ser når han som menighetsforstander samtaler med mennesker at når de har sluttet å etterleve sine pakter eller gjør ting som er i strid med det de vet er riktig å gjøre er det som om de mister en beskyttelse og de blir mer utsatt for ulike prøvelser som ikke nødvendigvis er en direkte konsekvens av deres valg. Dette kom jeg til å tenke på da jeg leste om Herrens beslutning om å "ta ned murene" som beskyttet hans paktsfolk.

16:8
"Jeg hørte også herrrens røst som sa: hvem skal jeg sende og hvem skal gå for oss? Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"

17 :14
"derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se en jomfru skal bli med barn og skal føde en sønn og skal gi ham navnet Immanuel"

18:17

"og jeg vil sette min lit til Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil vente på ham."

 I kapittel 19 kommer noen av de vakre Messianske profetiene som vi finner i Jesaja kapittel 9 og som Händel har satt så nydelig musikk til.

19:2
"det folk som vandrer i mørket skal se et stort lys, de som bor i dødsskyggens land, over dem har lyset strålt"
19:4
For du har brutt hans byrdes åk og hans skulders tre, hans undertrykkers stokk"
Dette verset fikk meg til å tenke på både at Kristus bar sitt kors over sine skuldre og på hans løfte i Matteus 11:28
19:6-8
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt og Herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Vidunderlig, Rådgiver, Veldig Gud, Evig fader, Fredsfyrste.
det er ingen ende på herredømmet og fredens vekst på Davids trone, og til å grunnfeste hans rike og oppholde det med rett og rettferdighet fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herres nidkjærhet vil gjøre dette.
Herren sendte sitt ord til Jacob, og det kastet lys over Israel"
jeg tror Johannes har dette verset i tankene når han innleder sitt evangelium med å snakke om Ordet som ble kjøtt og tok sin bolig blandt oss.

20: 21
"Levningen, ja, levningen av Jacob, skal vende om til den mektige Gud"

20: 27
"Og det skal skje på den dag at hans byrde skal bli tatt bort fra din skulder og hans åk fra din hals, og åket skal ødelegges på grunn av salvingen"

22

 1 Og på den dag skal du si: O Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var vred på meg, er din vrede opphørt, og du trøster meg.
  2 Se, Gud er min frelse, jeg vil astole på ham og ikke frykte, for Herren, bJehova, er min styrke og min sang, han er også blitt min frelse.
  3 Derfor skal dere øse avann med glede av frelsens kilder.
  4 Og på den dag skal dere si: aPris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folket, forkynn at hans navn er opphøyet.
  5 aSyng Herrens pris, for herlige ting har han gjort, over hele jorden er dette kjent.
  6 aRop høyt og juble, dere som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant dere.

Dette kapittelet handler vel egentlig om tusenårsriket, men det er også følelser vi kan ha når vi opplever Guds kjærlighet og barmhjertighet i livene våre.

24:7
"Hele jorden har fått hvile og ro, de bryter ut i frydesang"

Dette var altså noen av e gullkornene jeg har funnet ved denne gangens gjennomlesning av disse kapitlene. Jeg oppfatter også at det store budskapet er at hvis vi stoler på Gud og prøver å følge ham vil han beskytte og velsigne oss til slutt.

Her får du en versjon av "For unto us a child is born" fra Händels Messias:






1 kommentar:

  1. En annen tanke om Herrens beskyttelse er at denne for det meste kommer som en naturlig følge av at vi etterlever de prinsippene som Gud forsøker å lære oss. Paktene gjør det kanskje enklere for oss å binde oss til å etterleve prinsippene og det skulle vi være veldig glad for. Når vi mister respekten for paktene blir det samtidig veldig lett å gå på akkord med de prinsippene vi har lært. Alt har en sammenheng.

    SvarSlett