"Kirkens betydning for meg og min familie"

Forrige søndag ble jeg spurt om jeg kunne holde en tale i kirken i går. Det er vanlig at vi medlemmer taler etter tur ettersom vi ikke har en profesjonell prest eller pastor.Det emnet jeg fikk å tale over var "Kirkens betydning for meg og min familie"

Det var et veldig interessant tema å tenke over synes jeg, og jeg kom frem til at det å ha vokst opp som medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i stor grad har formet mitt liv og den personen jeg har blitt.
 Det påvirker også dagliglivet. Jeg velger å bruke tid på å lese bibelen og andre bøker som er hellige for meg, jeg ber både alene og med familien min hver dag, jeg bruker tid på menighetsarbeid,vi har en spesiell familiekveld en gang i uken der vi snakker om ting som er viktige for familien og underviser barne om religion. Jeg prøver å være selektiv med hva jeg ser og hører på slik at jeg ikke fyller sinnet mitt med ting jeg synes er nedbrytende. Jeg velger å kle meg på en måte jeg synes er sømmelig fordi jeg tror at kroppen vår er hellig. Jeg velger å ikke innta vanedannende stoffer som koffein, nikotin og alkohol av samme grunn.
Mange av de tingene jeg setter mest pris på her i livet er et resultat av at jeg er medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
Mange av de nærmeste vennene jeg har hatt opp gjennom oppveksten og som jeg har i dag har jeg møtt i kirken. Ettersom kirken er en legmannskirke basert på frivillighet får man stadig vekk nye oppgaver og man blir satt til å samarbeide med mennesker som man i utgangspunktet kanskje ikke kjenner så godt, men som man etter hvert blir veldig glad i.
Mannen min hadde jeg sansynligvis ikke møtt hvis det ikke hadde vært for felles venner i kirken ettersom vi på det tidspunktet bodde i hvert vårt land. Jeg tror også at det at vi har et felles verdigrunnlag har gjort vårt ekteskap lettere. Mange av våre samtaler handler om ting vi tror på. Det at vi har valgt å gifte oss å templet og lovet innfor Gud at vi skal holde sammen i all evighet gjør også løftene mer høytidlige for meg.

Det er ikke sikkert jeg hadde valgt å få seks barn hvis jeg ikke hadde vokst opp i et miljø der det var helt normalt.
Det er ikke sikkert at jeg hadde hatt et like nært og personlig forhold til Gud hvis jeg ikke hadde blitt oppdratt på en måte der religion var en del av hverdagen. Gud hadde jo ikke vært mindre glad i meg, men jeg hadde kanskje ikke visst like mye om Ham.
Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp med foreldre som var modige og åpne nok til å invitere misjonærene som ringte på døren deres inn, og lot seg døpe da jeg var 1 år. Det gjorde at jeg fikk en oppvekst der det kristne budskapet var en naturlig del av livet. Jeg håper at barna mine en dag vil føle det samme.

Min vinterferie

Hva er egentlig ferie? For meg er det å gjøre noe annet enn det jeg vanligvis gjør, og å få ladet batteriene. Det har jeg fått oppleve denne uken.Som jeg skrev i mitt forrige innlegg har jeg tilbrakt vinterferien i Västerhaninge i Sverige og der har jeg besøkt templet. De første dagene hadde jeg "husmorferie" og var uten barn, men jeg delte rom med tre andre damer og var våken 6.30 om morgenen. Den siste delen sov vi hele familien på samme rom . Dette høres kanskje ikke ut som ferie, og jeg skal innrømme at det er litt utfordrende å få alle til å sovne da, men det er koselig også.
Det ble en uke full av både venninne skravling, åndelig påfyll, familiesamvær og masse kjærlighet og glede. Glede over å se mennesker jeg ikke treffer så ofte, bli bedre kjent med noen og å få se ungdommene mine i templet.
Etter denne uken føler jeg meg oppbyget. Jeg føler en større kjærlighet og takknemlighet til Gud og til min familie.Jeg er virkelig glad for at vi valgte å tilbringe vår vinterferie på denne måten.
 Denne sangen beskriver noe av følelsen et tempelbesøk kan gi:

En god mann

Mannen min er jo en glede for meg stort sett hver dag, men i dag har han gledet meg litt ekstra. For det første var det søndag i dag, og da pleier han ofte å lage middagen. Da sitter jeg som regel inne på kjøkkenet og holde ham med selskap og så prater vi sammen, og jeg synes det er så hyggelig. Vi snakker om ting vi har opplevet i løpet av dagen i kirken, for da ser vi ikke så mye til hverandre ettersom vi begge er engasjerte i menighetsarbeid på ulike måter.
På onsdag skal hele familien reise på vinterferie til Västerhaninge utenfor Stockholm der Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige har vårt nærmeste tempel. Det var meningen vi alle skulle reist i morgen, men så var det mangel på overnattingsplasser slik at vi måtte utsette reisen.
 I dag fikk jeg vite at et fantes en plass for en dame, og to venninder av meg kjører opp i morgen. Da jeg luftet dette for min kjære snille ektemann sa han at jeg bare kunne dra. Det betyr at han alene skal ha hånd om seks barn i tre dager inklusive en kjøretur til stockholmsområdet. Det kaller jeg en god mann, og jeg gleder meg veldig både til bilturen sammen med to hyggelige damer, og til å få litt tid i templet for meg selv. Så kommer jeg helt sikkert til å glede meg til resten av familien kommer etter på onsdag.