En god mann

Mannen min er jo en glede for meg stort sett hver dag, men i dag har han gledet meg litt ekstra. For det første var det søndag i dag, og da pleier han ofte å lage middagen. Da sitter jeg som regel inne på kjøkkenet og holde ham med selskap og så prater vi sammen, og jeg synes det er så hyggelig. Vi snakker om ting vi har opplevet i løpet av dagen i kirken, for da ser vi ikke så mye til hverandre ettersom vi begge er engasjerte i menighetsarbeid på ulike måter.
På onsdag skal hele familien reise på vinterferie til Västerhaninge utenfor Stockholm der Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige har vårt nærmeste tempel. Det var meningen vi alle skulle reist i morgen, men så var det mangel på overnattingsplasser slik at vi måtte utsette reisen.
 I dag fikk jeg vite at et fantes en plass for en dame, og to venninder av meg kjører opp i morgen. Da jeg luftet dette for min kjære snille ektemann sa han at jeg bare kunne dra. Det betyr at han alene skal ha hånd om seks barn i tre dager inklusive en kjøretur til stockholmsområdet. Det kaller jeg en god mann, og jeg gleder meg veldig både til bilturen sammen med to hyggelige damer, og til å få litt tid i templet for meg selv. Så kommer jeg helt sikkert til å glede meg til resten av familien kommer etter på onsdag.