Øvelseskjøring

I dag er det seksten år siden jeg ble mor for første gang. det betyr at den eldste datteren min nå er gammel nok til å øvelseskjøre med bil! Problemet er at jeg ikke har hatt førekort lenge nok til å kjøre med henne, og mannen min er bortreist noen måneder til. Da er det godt å ha gode venner som stiller opp og tilbyr seg å kjøre med henne på bursdagen hennes. Hun har gledet seg lenge til det, og det gikk visst riktig så bra. I alle fall kom både bil og mennesker tilbake i god behold.
 Det gleder morshjertet når andre viser omsorg for mine barn.

En treåring

I dag fikk jeg min sjette treåring. Det fikk meg til å tenke tilbake til min livsituasjon når de andre fem har fylt tre. Jeg oppdaget at bare en gang tidligere har jeg hatt en treåring uten å ha en baby eller være gravid. Da førstemann fylte tre hadde jeg nettopp født mitt tredje barn. En interessant observasjon som får meg til å tenke på at om ikke alt for lenge er fasen med SMÅ barn over. både vemodig og litt deilig.

Dagens treåring er en fantastisk liten solstråle som ofte går rundt og synger og danser. Hun gir meg veldig mye glede i hverdagen med sitt lyse smil, myke koser og morsomme samtaler. hun er en nok så normal treåring, så det forekommer selvfølgelig også raseriutbrudd og "vill ikke" episoder, men de blir fort glemt.
Til bursdagen fikk hun ballerinadrakt og sko med Hallo kitty på. jeg ventet med å gi henne den til etter vi hadde vært i kirken. Hvis ikke hadde jeg ikke fått på henne normale klær!
I sommer har jeg strikket en dukke etter oppskrift fra Arne og Carlos. Jeg lånte boken på biblioteket, men vurderer sterkt å kjøpe den for det er så mange flere klær jeg vil strikke, og så ønsker begge småguttene seg en dukke som ligner på dem.Det har vært et morsomt prosjekt. Klærne er veldig overkommelige å strikke og en fin måte å få brukt opp restegarn på. Jeg anbefaler boken på det varmeste.

Dukken er inspirert av eierinnen, selv om håret har blitt litt lenger og det var umulig å finne helt rett øyenfarge. hvis hun hadde fått velge hadde dukken hatt rosa hår.

Terrassen

I dag var været gunstig, og jeg fikk endelig beiset terrassen, noe jeg har tenkt på lenge at jeg burde. Dermed fikk jeg også sluttført sofaprosjektet som jeg nevnete i dette innlegget og så fint som dette kan det bli der ute da. Så hvis noen har lyst til å komme på besøk er de hjertelig velkommen til å sitte ute på terrassen. Det er alltid gledelig å få sluttført prosjekter.
Hvis du ser nøye etter på bildet kan du se at en viss håndballkamp sto på  mens jeg ordnet ting på plass der ute. OL gullet til håndballjentene som har slitt litt tungt i denne turneringen var også en glede.

Rutiner

I ferien har rutiner en tendens til å skli ut. Farting hit og dit gjør at ting hoper seg opp og man må kjempe for å komme tilbake til normale mengder av rot og klesvask. I dag var det gledelig å kunne gjenomføre en helt normal fredagsrengjøring og oppleve at i alle fall første etasje så akseptabel ut.
Nå er det bare en drøy uke igjen til skolestart. jeg har en veldig forventningsfull seksåring og en sekstenåring som gleder seg til det. De ander skolebarna er kanskje ikke like entusiastiske. Selv er jeg spent på om jeg kommer til å klare å ettablere gode nok rutiner til at stressnivået blir holdt på et minimum. I en stor familie er det helt avgjørende å ha rutiner som fungerer i hverdagen slik at det mest nødvendige blir gjort til riktig tid og kaos ikke bryter ut. Gode rutiner skaper rom for mer glede.
Neste uke må brukes på å gjeninnføre gode leggerutiner. (for både store og små)

Gode venner er mer verdt enn gull

Etter å ha brukt gårdagen til å farte rundt i butikker, sjekke pakklister og assistere litt ved pakking kunne jeg i dag sende de tre ungdommene mine på leir.
Etterpå var jeg blitt invitert av en god venn til å spise middag hos henne, og hun hadde dessuten invitert noen andre gode venner. På veien dit fikk jeg dessuten en telefon fra en annen venn som spurte om vi ville grille sammen med dem. Det kunne jeg jo ikke, men det var godt å vite at vi hadde blitt tenkt på.

Det ble en veldig koselig ettermiddag og kveld. De små barna mine lekte og ble tatt vare på mens jeg fikk skravlet fra meg litt. Det værste med  å være gressenke er savnet og ensomheten som av og til slår inn. Savnet av den ene spesielle personen, sin andre halvdel, men også savnet av å ha et annet voksent menneske å snakke med. Det blir spesielt tydelig når alle de eldste barna også er borte. Å få være sammen med gode venner kurerer i alle fall ensomheten og gjør at savnet ikke blir like merkbart. Det er mer verdt enn gull.

Men selvfølgelig var et gledelig at Norge endelig fikk en olympisk gullmedalje i dette OL. Det er fint når mennesker som har jobbet systematisk og målbevisst over lang tid mot et stort mål lykkes.

Et åndelig festmåltid

I går hadde jeg en litt anderledes søndag enn jeg pleier. jeg var på besøk hos foreldrene mine og besøkte derfor deres menighet. Det betydde at jeg ikke hadde mine vanlige ansvarsoppgaver som jeg har i menigheten hjemme men bare kunne sitte å ta imot det som noen andre hadde forberedt. Jeg liker veldig godt å jobbe med barna som jeg gjør hjemme, men akkurat i går var det deilig å bare kunne nyte av et åndelig festmåltid. Det var første sønadg i måneden og i Jesu Kristi kirke verden over betyr det at hvem som helst i menigheten kan gå frem og vitne om ting de tror på eller har opplevd. Akkurat i går ble det et veldig fint møte, og ettersom jeg hadde flere til å hjelpe meg å holde styr på barna hadde jeg mulighet til å føle det som ble sagt.
Det er nemlig stor forskjell på å høre og på å føle det som blir sagt. I Mormons boki første Nephi kapittel 17 vers 45 snakker Nephi til brødrene sine og kritiserer dem for å være følelsesløse slik at de ikke kunne føle det en engel sa til dem.
For meg hadde det ikke vært mulig å ha en religiøs overbevisning hvis ikke det jeg leste eller hørte hadde rørt ved noe i hjertet mitt. Når dette skjer er det en stor kilde til glede for meg og jeg føler meg både styrket og oppbygget, og det var akkurat det jeg trengte i går.
Her er vakker versjon av en barnesang om å føle Hans kjærlighet.

fler sommergleder

De siste ukene har vært en slags nomadetilværelse der jeg bare så vidt har vært hjemme og vasket litt klær før jeg har dradd videre igjen.
Det har vært mye snakk om at denne sommeren har vært våt og kall, og det er nok sant, men innimellom har det vært lysglimt og når jeg ser på bildene jeg har tatt så har vi fått gjort det meste av de vanlige sommertingene selv om strandturene ikke har vært så hyppige som de har vært enkelte andre somre. Denne sommeren har fått meg til å tenke på at vi må benytte de anledningene vi får til å kose oss ute, og hvis det regner får vi gjøre det beste ut av dagen likevel. Her er noen av tingene jeg har kost meg med.

For det første så har vi faktisk badet noen ganger. Til og med jeg har vært i vannet, og barna har badet enda mer enn meg. En riktig varm soldag var vi på Mostranda og morfar fikk minstejenta som har vært redd for vann til å bli glad i å bade igjen.

Det fuktige været har gjort blomstene rundt om kring grønne og frodige. I Sverige er de veldig flinke til å ha pene beplantninger på offentlige steder og spesielt i rundkjøringer. Det gleder meg å se. Rundt templet i Västerhaninge er det også alltid veldig vakkert. i år var mange av bedene holdt i blått og lilla.Så samtidig som jeg gledet meg over å være i templet og å være sammen med familie og venner gledet jeg meg over blomsterprakten.

jeg fikk noen dager på Tjøme med bare de yngste barna og mine foreldre mens de store var forskjellige andre steder, og barna koste seg veldig selv om det ikke ble strandvær. de lekte i hagen,klatret i trær, bygde masse lego og spilte Ludo med morfar. Vi fikk spist ute flere ganger og de fikk grillet marsmelows som er en sommerfavoritt for dem.

vi gikk noen turer og møtte både trivelige sauer og noen veldig nysgjerrige geiter. Da vi var i Göteborg fant en av guttene en stor padde også. Den var riktig fasinerende!

De to eldste var to uker hos tante i Göteborg, og da vi kom dit for å hente dem og samtidig ta en tur på Liseberg var det tydelig at gjensynsgleden mellom store og små var stor. På Liseberg kjørte de store gjerne med de minste i barnekarusellene de to miste kjørte også sammen i de karusellene som bare de kan ta. Minstejenta fikk også prøve storebrors skateboard.

Som du kan se har jeg fått mye glede ut av sommeren selv om det har vært mange skyer både bokstavelig og billedlig. Husk på at solnedgangen blir mye vakrere hvis det er litt skyer på himmelen