Jeg tror likevel førsteklassingen var mest opprømt. Han kunne nesten ikke vente på å komme av gårde med den lysende oransje førsteklassesekken på ryggen.
han er vel kjent på skolen fra før . han har flere søsken der allerede og så har han jo vært både på innskrivning og førskoledager, men det er likevel noe eget ved å skulle begynne som ordentlig skolebarn. " Det er så rart at nå går jeg på skolen" sa han gledesstrålende ved frokosten.
Etter skoledagen var han fortsatt like strålende fornøyd.
"Å gå på skolen er noe av det morsomste som går an!" sprudlet han. De er noe herlig over den førsteklasseentusiasmen. Måtte den vare riktig lenge. Måtte jeg klare å bevare den iveren i ham, og måtte ingen andre knekke den.
I dag gledet jeg meg over hans glede.
(I tilfelle noen observante lesere undrer så gikk han ikke til skolen barbent)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar