Fred over jorden

"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden , i mennesker Guds velbehag" synger englene i juleevangeliet. "Fred over jorden, menneske fryd deg oss er en evig frelser født" Avslutter vi deilig er jorden. Jeg elsker å stå i en fullsatt kirke og synge den av full hals. Det føles nesten som å være i englekoret.

Bragte Jesus fred til jorden? Bringer han fred til jorden i dag? Etter et raskt blikk på nyhetene kan det være fristende å si Nei! Jorden er ikke et veldig fredelig sted. Det er kriger, opptøyer, vold og overgrep. Med seks barn i huset er det ikke så fredlig bestandig. Hvorfor er det så vanskelig?

Noe av det vakreste jeg vet å lese i bibelen er de siste kapitlene i Johannes evangelium . Her får vi en inngående beskrivelse av hva Jesus snakket med sine disipler om før han skulle korsfestes. Han prøvde å forberede dem på hva som skal skje og å trøste dem. Blandt annet sier han: " Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir gir jeg dere. La ikke deres hjerter forferdes, frykt ikke!"

(Johannes 14: 27)

Hvordan kunne han snakke om fred i en sådan stund? hva betyr det å ha fred egentlig?

Hvordan kan det bli fred på jorden? Hvorfor sang englene det i forbindelse med Jesu fødsel?

Jeg har tenkt en hel del over dette den siste måneden og vil gjerne dele noen av mine tanker med dere lesere. Vi har jo fred på ulike nivåer. Når vi hører "Fred over jorden" tenker vi kanskje først og fremst på fravær av væpnede konflikter på et globalt plan. Menneskene på Jesu tisd ventet seg også en politisk leder som skulle fri dem fra sine undertrykkere. Men Jesus var ikke det. Hans fred og hans befrielse var mer på et individuelt personlig plan. Han berørte individuelle liv, lindret fysiske plager, men ga også tilgivelse til mennesker som slet med skyld og anger. Han lærte oss ved ord og eksempel hvordan vi skulle fri oss fra de følelsene som så naturlig kommer til oss som grådighet, egoisme, hevngjerrighet og selvgodhet og i stedet bli fylt av hans kjærlighet. Vi burde være barmhjertige, gavmilde, tilgivende og fjerne bjelken fra vårt eget øye før vi prøver å forandre andre.

Jeg vet at mange mennesker deler disse verdien og prøver å etterleve dem uten å tro på Gud i det hele tatt, eller de tror på en helt annen Gud eller på en helt annen måte enn jeg gjør og det er veldig bra. 

Men jeg kan jo best beskrive hvordan jeg opplever det i mitt personlige liv, og der spiller min tro en sentral rolle. For meg personlig er min tro en kilde til fred. Av natur er jeg en som lett bekymrer meg.De gangene jeg klarer å stole på Gud og legge livet i hans hender føler jeg fred selv om ikke alt rundt meg er ideelt. 

Jeg har tro på at jeg gjennom bønn kan få hjelp til å leve bedre enn jeg klarer av meg selv. Jeg tror at bønn kan hjelpe oss å tilgi. Jeg har tro på at jeg kan få tilgivelse de gangene jeg kommer til kort. Jeg tror at Jesus kom for å forsone oss med Gud, og det gir en indre fred. 

Jeg tror at fred på jorden bare er mulig hvis freden kommer innenfra hver og en av oss. Ettersom Gud har gitt oss fri vilje er det bare gjennom å forandre oss innenfra slik at vi selv ønsker å leve på en annen mer kjærlig og fredlig måte at han kan forandre verden. Slik kan Jesus med sitt budskap, sitt eksempel og sitt soneoffer bringe fred til jorden. Slik kan mennesket bli til Guds velbehag. jeg synes det er et fantastisk budskap de kom med.

Mitt ønske for det nye året er at jeg skal ta meg mer tid til å fylles med fred og kjærlighet slik at jeg kan utstråle det til mine omgivelser og spesielt til mine egne barn som ikke alltid lever i fred med hverandre.

Jeg ønsker dere et riktig fredfylt nytt år!

Pakkelapper

Nå er juleforberedelsene i slutt fasen. Jeg har bare en kake igjen å bake. De fleste gavene er innkjøpt. Det som skal sendes er sendt. Jeg har noe inpakning igjen. I dag koste jeg meg med å lafe pakkelapper. Det er moro for de er så små og det går fort. dessuten kan man få brukt opp rester etter annet julepusleri.

(Glansbildene er kjøpt på Nille. Den røde pappen er fra Staples. Hjertene er laget av Bazils "Dotted sviss") 

Små førjulsgleder

Førjulstiden er alltid litt hektisk, men på en koselig måte. Den er full av forventning og forberedelser og tanker om å glede ander. Jeg har kost meg med ulike prosjekter som har gjort at jeg ikke har fått så mye tid til å skrive. Først skulle jo advent forberedes. Noen av barna hadde valgt ferdige kalendere. Det var enkelt og de ble fornøyde.
men en ville gjerne ha pakkekalender så da laget jeg det til henne. Eldstejenta fikk en eske med 24 små 70% sjokolader. de ble pyntet med nummer og så skrev jeg henvisning til et vers i skriften på hver for å gi henne en liten oppmuntring hver dag. jeg pyntet esken også. Dette var en veldig koselig ting å gjøre.
Så har jeg holdt på med et par gaveprosjekter, som jeg ikke skal avsløre nå før jul, men som jeg har gledet meg over å holde på med.
Jeg har fått bakt litt med barna, pyntet pepperkakehus og hjulpet et par av dem med å lage gaver.
jeg har gledet meg over at vi har bitte litt snø som høyer julestemningen betraktelig.
På søndag spilte jeg den siste julekonserten og det var ekstra koselig at mamma og pappa kunne komme og høre på. jeg gledet meg også over at noen av barna mine valgte å høre konserten via internett.
jeg gleder meg over at den eldste datteren min kommer hjem og deler musikkopplevelser hun har hatt på skolen med meg.
Jeg gleder meg hver gang barna mine har venner på besøk.
Jeg gleder meg over alle utelys som er tent i hagene rundt om kring som lyser opp i vintermørket.
jeg har gledet meg over å ta frem en del av julepynten og få litt forandring i stuen igjen.
I dag gledet jeg meg over at datteren min satte inn og tok ut brødene som skulle bakes mens jeg måtte på et møte, og dessuten ryddet på kjøkkenet så det ikke var helt kaotisk da jeg kom hjem igjen.
Nå gleder jeg meg mest av alt til i morgen for da blir familien vår komplett igjen for en stund.

Julemarked

I dag var et julemarked på barnas skole. jeg husker med gru første gangen vi skulle være med på det. jeg skulle ha med hjemmelaget riskrem og hjemmebakte julekaker. I min optimisme bestemte jeg meg for berlinerkranser. De skulle legges i glass med stoff på toppen. Det skulle jeg rekke samtidig som jeg skulle lage riskrem. Det ble ikke en hyggelig dag. berlinerkranser tar VELDIG lang tid å bake. Ettersom tiden ble knappere skulle jeg gjøre noe annet samtidig som jeg pisket kremen og vips var den blitt smør. mannen måtte ut etter mer fløte til ny krem. Når alt endelig var blandet i bollen veltet den og en god del av riskremen havnet på mitt kjøkkengulv.Jeg kan le av det nå når jeg forteller om det, men den gangen gråt jeg da vi endelig kunne stable oss inn i bilen.
I dag gikk det mye bedre. Dette er mitt fjerde julemarked. Jeg har lært å lage riskrem.At jeg kokte litt for mye grøt gjør ikke noe. Den kan vi spise i morgen. Jeg har også lært at jeg ikke skal bake samme dagen som julemarkedet skal være. Jeg baker ikke berlinerkranser, men noe enklere som for eksempel serinakaker. Det koste vi oss med å bake i går kveld. Jeg rullet og 6 åringen trykket med gaffel.
I dag var det bare å pakke dem i celofan og knyte på en sløyfe.
 Grøten kokte jeg tidlig i dag morges og satte til å kjølne ute. Så var det ikke noe annet jeg skulle passe på mens kremen ble pisket. Jeg kom meg avgårde uten å ha skreket til noen, mistet noe i gulvet eller hatt lyst til å gråte. jeg gledet meg faktisk til å skulle spise god vegetarmat, la barna bruke småpenger på lykkehjul og andre små ting., og snakke med kjentfolk. Da jeg gikk inn  på skolen følte jeg at nå er dette en trygg arena der jeg føler tilhørighet.
Det ble akkurat så hyggelig som jeg hadde håpet. Maten var god, jeg fikk snakket med hyggelige mennesker, barna vant småting på lykkehjulet. Noen ble ansiktsmalt. De store koste seg sammen med vennene sine.
Som prikken over i-en vant den ene sønnen min en stor fruktkurv. Nå har vi frukt hele uken.

Jul i toner fra orkesterplass

I helgen var de første av årets jul i toner konserter. Det var generalprøve på lørdag og to konserter på søndag. jeg bekymret meg litt på forhånd for at leppene ikke skulle orke å spille så mye av gangen, men det gikk bedre enn fryktet.
jeg hadde rett og slett en veldig fin opplevelse. Etter generalprøven glede jeg meg til å spille konsert.
Det var så fint å sitte der midt inne i musikken og være en del av den. Å klare å uttrykke det jeg ville med mitt instrument og glede andre mennesker. Jeg husket plutselig hvorfor jeg ønsket å studere musikk en gang i tiden. Jeg glemmer det av og til.
Hyggelige mennesker spilte jeg sammen med også og det gjorde det enda bedre.
På generalprøven måtte jeg tørke tårer under Alnæs julemotett (som jeg skrev om her ). Under konserten passet jeg på å ikke kjenne etter for mye fordi jeg rett etterpå skulle spille "Ave Maria "av Shubert.  Jeg hadde valgt å spille uten noter ogmed lukkede øyne.Jeg følte at det gjorde at jeg var mer fokusert og inne i min egen boble mens jeg spilte, og  ar jeg kunne uttrykke mer gjennom musikken. Min andre store oppgave under kvelden var et solovers på Niel Bakers nykomponerte sang "det var en gång för lenge sen." han har laget en nydelig melodi til en tekst av Gunnel Hedberg som handler om de vise menn som følger stjernen.Begge to er mennesker jeg kjenner fra min tid i Göteborg. Det var en sann glede å få lov til å spille den melodien.
Det var et gjestekor på konserten også, Mannskoret Barden. Det var et kor bestående av godt voksne herrer, og låt omtrent som slike kor pleier å låte, men de berørte likevel. Jeg satt slik til at jeg så rett på et par av dem og de var dypt konsentrert og gjorde sitt aller beste det er jeg sikker på.

Solist under konserten var Veslemøy flüge Berg, sopran fra Bergen. Hun har en stor og vakker stemme, men det viktigste var at hun sang med hjertet. Jeg likte aller best hennes inderlige tolkning av Carolas "Himlen i min famn". 

Ettersom jeg var litt bekymret på forhånd hadde jeg selvfølgelig bett om hjelp til å kunne yte mitt aller beste, og jeg følte at jeg ble bønnhørt. Jeg tror det var slik med mange av oss som var med.

Det var gledelig å høre at jeg hadde berørt noen i publikum også. Det var ekstra hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra mennesker jeg ikke kjenner, for de sa det jo ikke bare for å være snille.

Det var så mange ting å glede seg over denne kvelden og jeg var rett og slett litt "konsert høy" da jeg kom hjem. Heldig vis var den eldste datteren min oppe så jeg hadde noen å snakke om konserten med.

Nå skal jeg prøve å holde spilleformen oppe slik at neste søndags konsert på Romeriket blir en like positiv opplevelse.

Adrakonsert

I kveld var barna mine med på et syngespill på skolen som tok for seg historiene til en del mennesker i utviklingsland som hadde fått hjelp av adventistenes hjelpeorganisasjon Adra. Dette er et prosjekt barna har jobbet lenge med og de har hatt fokus på hvor godt de har det her i Norge sammenlignet med andre land. Jeg synes dette er et fint fokus å ha nå i tiden før jul, og ekstra fint passet det at konserten var på amerikanernes "thanksgiving" selve taknemlighetsdagen.
Det var flere sterke historier. Størst inntrykk gjorde en fra Afrika om en jente som ble funnet som helt nyfødt spebarn og tatt med til et barnehjem. Vi fikk vite at denne jenta i dag er ungdom og går på videregående skole.
Jeg gledet meg over budskapet, og jeg gledet meg over at alle mine fire grunnskolebarn deltok uten noe som helst bråk på forhånd. Det har ikke alltid vært en selvfølge på skoleforestillinger.
Etterpå sa en dame fra Adra noen ord, og hun nevnete en undersøkelse gjort i flere vestlige land som viste at unge mennesker ble stadig mer egoistiske. Det tror jeg nok stemmer, men en kveld som denne kan i alle fall være en liten motvekt. Vi må huske på at vi er ufattelig priviligerte og at vi har et ansvar for andre mennesker som ikke er så heldige. Jeg snakket om noe av det samme med en dame på åpen barnehage i dag. At vi er heldige som bor i Norge, spesielt som kvinner.Vi har rett til utdanning, kan få jobb hvis vi ønsker det, har stemmerett, kan bruke samme sykehus som menn, får kvalifisert hjelp under svangerskap og fødsel for å nevne noen av de tingene som ikke er selvfølgelig for kvinner mange steder i verden. Ikke må vi bruke timesvis hver dag på å samle ved og vann heller. Jeg føler meg så priviligert.
Til slutt leste rektor en vakker velsignelse over oss. Den måtte jeg få skrevet ned så jeg kunne dele den med dere:

Må Gud omslutte deg på alle sider

Bevare håpet i deg 

La tvilen vike.

Må Gud omslutte deg på alle sider

Bevare lyset i deg

La mørket vike

Må Gud omslutte deg på alle sider

Bevare freden i deg

La frykten vike.

Mine tre kjoler

I går deltok jeg på et arrangement for "Unge kvinner" som er Jesu Kristi kirkes ungdomsorganisasjon for jenter. Jeg var blitt bedt om å fortelle om tre kjoler som representerte viktige hendelser i mitt liv.
jeg valgte tre kjoler som alle hadde noe med templet å gjøre på ulike måter. Som jeg skrev i dette innlegget er templet veldig spesielt for meg. Det er et sted der jeg har inngått pakter med Gud og det er en viktig del av mitt liv. Det er også et sted der jeg henter styrke og inspirasjon. Det er nok derfor jeg valgte livshendelser som er knyttet til templet.
Min første kjole var en barnebunad. Den hadde jeg på meg den dagen jeg ble beseglet til mine foreldre i London tempel sommeren 1973. For meg har det vært veldig betydningsfult i oppveksten å vite at vi er knyttet sammen som en familie. Spesielt fordi jeg har en lillebror som bare fikk være her på jorden i noen timer.
den andre kjolen jeg hadde med var en liten hvit babykjole. Da jeg var nesten 22 år gammel skulle jeg endelig få lov å reise til templet å inngå de spesielle pakter som til sammen kalles tempelbegavelse. Det hadde jeg sett frem til i flere år. Jeg hadde vært hos foreldrene mine i Göteborg på ferie og vi skulle sammen kjøre til Stockholm. med oss på turen hadde vi vårt 2 måneder gamle fosterbarn. Da vi kom til Norköping, omtrent en time unna målet, stoppet vi for å stelle babyen bare for å oppdage at allehennes klær var blitt igjen  Göteborg. Hva skulle vi gjøre nå. Skulle vi snu. Det ville bli knapt om tid og jeg skulle møte i templet tidlig neste morgen. Mine kjære foreldre bestemte seg til å heller gå inn i et stort varehus og kjøpe det de trengte til de dagene vi skulle være borte. Det var da de kjøpte denne lille hvite kjolen til henne. Vi kom oss trygt til Stockholm og jeg fikk den opplevelsen jeg hadde lengtet etter.
Siden har mine tre små jenter brukt den kjolen da de ble barnevelsignet i kirken.
Den siste kjolen var selveste brudekjolen. Det å velge en mann å dele livet med er kanskje det viktigste valget man tar. det kan være både vanskelig og kanskje litt skremmende for noen, men for meg personlig var det en åndelig prosess (i tillegg til at jeg var forelsket ) Jeg ba mye om saken og jeg husker spesielt kvelden før vi skulle gifte oss lå jeg i sengen og spurte Gud om det jeg var i ferd med å gjøre var riktig, og jeg fikk en bekreftende følelse på at det var det. i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at dette har vært mitt viktigste og beste valg. Det at vi er beseglet til hverandre for tid og all evighet har gjort at vi har et felles fokus og mål som har gitt et åndelig felleskap i tillegg til det felleskapet som det gir å ha en familie sammen.
(Jeg har skrevet mer om mine tanker rundt ekteskapet her og mer skryt av mannen min her)
Det var tre andre kvinner som også fortalte om sine kjoler og det er spennende å høre om andre kvinners liv og tanker.
jentene gjorde en hobbyaktivitet, og mens de øvet p en sang hadde vi mammaer et fint foreldremøte der vi ble oppmuntret til å være gode rollemodeller for jentene våre. Til slutt var det et møte der noen av de unge jentene delte av sine erfaringer med å jobbe med et program som heter personlig fremgang og som er et redskap jentene kan bruke for å utvikle seg på ulike områder i livet. Vi mødre er også oppfordret til å delta i programmet, og det er veldig givende.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på denne dagen sammen med to av jentene mine. På veien hjem fikk jeg også anledning til en lang og god samtale med en av dem. Det er ikke så ofte de har tid til å sitte ned og snakke lenge med mammaen sin.
Her er bilder av mine tre kjoler. Det første er tatt utenfor London Tempel 1973. det andre er min yngste datter i den lille hvite kjolen og det siste er min mann og meg på vår bryllupsdag 1995.

Tapt og funnet

Av og til sier jeg til barna når de ikke finner noe "Hvis du rydder så finner du det sikkert"
I dag fikk jeg erfare det. jeg hadde mistet bort et gullkjede med et anheng som jeg hadde fått av faren min, og jeg hadde virkelig lett overalt etter det og kunne ikke skjønne hvor det var blitt av. Jeg fryktet at det hadde falt ned bak badekaret og forsvunnet i sluket og var borte for alltid. jeg var glad i det både fordi jeg synes det er fint og passe stort til å kunne bruke ofte og fordi det var pappa som ga meg det.
I dag gjorde jeg litt ekstra rent på badet og gikk blandt annet gjennom en kasse jeg har stående der og kastet tomme flasker og annet søppel. I denne kassen fant jeg helt uventet gullkjedet og jeg fikk klump i halsen så glad ble jeg. Jeg følte meg vel litt som kvinnen i lignelsen om den tapte mynten og måtte fortelle alle barna om det.

Et nytt solstreif i novembermørket

I formiddag ringte det på døren. Jeg kunne ikke åpne akkurat da så min sønn som var hjemme fordi han hadde feber i natt åpnet. Da jeg spurte hvem det var så han: "det var ingen, men vi har fått en gave". Jeg skjønte straks at min personlige gledesspreder hadde vært på ferde. det var en søt liten skål med mandler og en slik festtut som bretter seg ut når man blåser på den, som tungen på en kamelion. Min sønn har skapt feststemning med den i hele dag.
En annen glede var at vi fikk besøk av en som vill se at alt var bra med oss mens mannen min er borte. Han hadde med boller til barna og tok seg tid til å snakke med dem om hvordan de har det og hva de er interesserte i. Han delte noen erfaringer fra sin barndom som er veldig relevante for noen av dem. Et konkret råd han ga var at de må lære seg å bli glad i seg selv.
Da han skulle gå fikk småguttene lov til å prøve fjernkontrollen til bilen hans som kan åpne bagasjerommet automatisk. Vår bil er ikke så moderne, så dette var veldig spennende for dem. Det skal jommen ikke mye til for å glede små barn.

Jeg blir så glad for å være omgitt av mennesker som bryr seg om!

Ny kunskap

Som jeg sikkert har skrevet før så er jeg glad i ord. Jeg er også glad i å lære om bakgrunnen for ulike ord, hvor de kommer fra. I dag lærte jeg noe nytt om ordet trofasthet som ofte brukes i hellig skrift. I det gamle testamentet som er skrevet på hebraisk er roten til ordene tro, trofast og trofasthet "aman" som betyr fast og pålitelig. Det er beslektet med andre ord som har samme rot på hebraisk, som sikkerhet og garanti.Dette lærte jeg fra boken "Following christ " av Stephene E. Robinson som jeg leser for tiden.

Å være trofast, enten det er i religiøse eller i andre sammenhenger som for eksempel i ekteskap betyr altså at vi er pålitelige og holder de løftene vi har gitt enten det er til Gud eller mennesker. At ordet tro har samme rot gir også dette ordet en dypere mening. "Enig og tro til Dovre faller" sa Eidsvoldmennene.

En annen ting som gledet og rørte meg i dag var sangen Going home som jeg hørte på i bilen.

Å bli invitert på middag

Etter kirken i dag ble vi invitert med hjem til en vennefamilie på middag. Det var så utrolig deilig etter en dag da noen av barna ikke hadde vært så samarbeidsvillige å slippe å lage middag. Da slapp jeg også å vaske opp og gjøre rent kjøkkenet før leggetid.
Jesus la vekt på at det er viktig å ta vare på" enkene og de faderløse. Selv om vi bare midlertidig er i denne kategorien, og selv om vår situasjon ikke på noen måte kan sammenlignes med enketilværelsen på den tiden, setter jeg veldig pris på alle som tar vare på oss, både gjennom praktisk hjelp, oppmuntring og gjennom forbønn mens mannen min er borte i en periode.For meg er det en kilde til styrke å vite at jeg blir bett for. Jeg blir rørt når jeg tenker på den kjærligheten andre mennesker viser for oss. Jeg satte også stor pris på dem som hjalp meg med å holde styr på barn i dag.

Sol i november

Jeg er ikke så veldig glad i november. Jeg synes Prøysen hadde rett da han skrev om november at den er " så trist og grå ". Det er mørkt, grått og trist og i tillegg er det ofte litt hektisk. Ingen fridager er det heller. Jeg har en venninne som vet at jeg har det slik, og dette snille mennesket kom og ringte på døren min i dag morges med en "novemberkalender" til meg.Hun hadde også med en solskinnskringle som hun hadde bakt. Med litt ujevne mellomrom skal jeg få små oppmuntringer gjennom november. det synes jeg var veldig omtenksomt gjort. og kringlen var til glede for hele familien.

"Jul i toner" øvelse

I går hadde jeg en hektisk men også veldig hyggelig dag med øvelse til konserten Jul i toner som skal gå av stabelen i Drammen 2. desember og på Romerike 8. desember. Jeg skal være med i orkesteret og spille obo.  Det er virkelig moro å få lov til å spille sammen med andre positive og hyggelige mennesker. Det er når jeg spiller med andre at jeg blir minnet på hvor mye glede jeg har hatt av musikken gjennom livet. Mange ulike orkestre og grupper som jeg har hatt gleden av å være med i. Et samspill jeg setter ekstra stoe pris på nå i ettertid er det jeg hadde sammen med min farfar, min kusine og en bratsjist som het Andreas p åkammermusikk kurs på lillehammer to somre på begynnelsen av 90 tallet. bare drøyt en måned etter det siste kurset gikk han litt uventet bort, og jeg er så glad for at vi hadde fått ha den opplevelsen sammen.

Det blir mye fin musikk.  Niel Baker, en britisk musiker bosatt i Göteborg som også komponerer og arrangsjerer musikk   har laget et nydelig arrangsjemang på "Glade jul" og skrevet en riktig fin julesang med tekst av Gunnel Hedberg som skal urfremføres på konserten i Drammen.For alle som har lyst til å oppleve denne konserten er det bare å trykke på linken i dette innlegget. Da kommer dere til Jul i toners hjemmeside og kan bestille biletter fra og med 1. november. Det er lurt å være tidlig ute for billettene ble revet bort på et par dager i fjor.

Koret skal også synge Alnæs julemotet, Et nydelig lite stykke musikk som gir meg klump i halsen. det gir meg også minner om den gangen i min barndom da jeg sang i Åsiden pikekor for der sang vi den, og når jeg hørte den igjen kunne jeg fortsatt det meste av teksten.
For å vise hvor liten verden er kan jeg fortelle at en av dirigentene vi hadde i det koret, Ragna Fagerlund, møtte jeg igjen i foajeen på musikkhøyskolen i stockholm der hun studerte dirigering mens jeg gikk musikerlinjen, og jeg hjalp til med å spille litt i et amatørorkester hun ledet der.

Her kommer en versjon jeg fant på YouTube av denne vakre moteten

Kveldskos

Dagens største glede var en hyggelig kveldsmat med de tre minste barna. Vi hadde varm sjokolade og levende lys. En av guttene hadde vært ganske sint litt tidligere på kvelden fordi noe ikke gikk slik han vill, men denne lille kveldsmatstunden rådet fred og harmoni. Det ble en god avslutning på dagen deres. Etterpå fikk begge guttene lesestund hver for seg før de skulle sove. (Minstejenta hadde fått lesestund tidligere på dagen.)
Det gjeller å ta vare på de øyeblikkene når det er idyll i familien og glede seg over dem. De varer sjelden veldig lenge av gangen.

Litt kreativ tid.

I kveld klarte de store leksene selv og da fikk jeg litt tid til å leke med photoshop. Jeg tok noen bilder av den ene datteren min som hun skulle bruke i et skoleprosjekt og de måtte redigeres og skrives ut. Jeg brukte noen actions fra Thepioneerwoman.com som jeg liker godt og bildene ble veldig fine. Jeg brukte "lovely and etheral" og "quick edge burn". Blandt annet ville hun ha et bilde av håret sitt.
jeg har også begynt så smått å pusle med årets julegaver. Før vi vet ordet av det er det jul!

Bursdagsfeiring

Forrige uke hadde jeg altså bursdag. Det var ikke et rundt tall, og mannen min er jo ikke hjemme, så jeg visste ikke om jeg skulle ha noe feiring i det hele tatt. jeg har en god venninne som troppet opp her en morgen og spurte om det var greit at hun inviterte noen jenter til å feire bursdagen min, og hvor var det lettest for meg å være?
Det ble bestemt at vi skulle være her hos meg, og jeg gledet meg faktisk til å skulle ha gjester. Det er ikke så ofte jeg har bare voksne på besøk. Oftest er det andre barnefamilier og vi gjør det så enkelt som mulig. Så jeg gledet meg over å kjøpe nye servietter, dekke på med ordentlig duk og de fine glassene jeg har arvet av min farmor og farfar. Å finne servietter med ugler på var ekstra morsomt, for ugle har vært mitt symbol siden jeg var liten, og jeg har en hel liten samling av uglefigurer. Så gledet jeg meg over å få brukt de gule serveringsskålene som jeg elsker fargen på men alt for sjeldent bruker.
Jeg benyttet til og med anledningen til å lage litt pent pyntede muffins. Når jeg en sjelden gang baker det til barna smører jeg bare på glasur. Det er faktisk første gang jeg har brukt kakesprøyte til å pynte muffins med. Muffinsformene med noter på var også en glede.
Men aller mest gledet jeg meg over en hyggelig kveld sammen med mennesker jeg setter stor pris på. Dette er herlige damer som alle hver på sin måte har utfordringer i livene sine, men som likevel ofte løfter meg opp. Det er godt å ha venner!
En venninne som er berømt for sin e fantastiske bløtekaker hadde bakt den fantastiske kreasjonen du kan se på bildet under. Jeg kan nevne at den smaker akkurat like godt som den ser ut. Den klarte vi jo ikke å spise opp på en kveld så barna kunne også glede seg over den dagen etter.

En fin liten film

etter en hektisk uke med mye leksehjelping og en dag fylt med åpen barnehage, foreldresamtale, dyrlegetime og et møte i forbindelse med menighetsarbeid jeg er engasjert i feiret jeg min egen fødselsdag med å se en film jeg kjøpte for litt siden men ikke hadde rukket å se. Den heter "Møte med Margueritte"
Det er en stillferdig film om et møte mellom to mennesker som i utgangspunktet er helt ulike, men som likevel har glede av hverandres selskap. Den handler også om hvordan det å bli kjent med litteraturen og språkets verden utvikler et menneske. Det var rett og slett en vakker liten film om et fint vennskap. Det var en stor glede for meg å se den og jeg anbefaler den til alle som liker stillferdige filmer og som er glad i litteratur og elskelige gamle damer.

Store barn

I går gledet jeg meg over to storesøstre som hjalp lillebrødrene sine. 13 åringen tok med de to småbrødrene sine til lekebutikken for å kjøpe trashpack fordi jeg ikke hadde tid. hun syklet med dem i regnet.
16 åringen laget kakao til seg selv, men delte med sin litt yngre bror som strevet veldig med en skoleoppgave. det er godt å se når de tar vare på hverandre for det er jo ikke alltid slik.

teknologi!

I dag har jeg gledet meg over at noen har brukt tid og krefter til å finne opp teknologi som gjør et mulig å snakke med hverandre ansikt til ansikt selv om man er veldig langt fra hverandre (forutsatt at internettlinjen er god nok) Da blir verden et litt mindre sted.

Tid for kreativitet

I kveld hadde jeg bestemt meg for at jeg SKULLE få tid til å scrappe litt. Det har gått i ett hele ettermiddagen og kvelden i det siste så det har vært litt knapt med fritid. På formiddagen i dag var jeg veldig effektiv og fikk gjort rent det meste av huset og storhandlet før jeg hentet barna på skolen. Der lekte vi en stund mens vi ventet på at de største skulle bli ferdige, så da fikk vi frisk luft.Så da fortjente jeg en "frikveld" synes jeg. Akkurat i kveld sover halvparten av barna over hos andre så det ble ganske rolig her dessuten. Så isteden for å synke ned foran tv satte jeg meg til ved skrivebordet.
Jeg holder på med et album med bilder fra sommeren 2009. Det er så interessant å se hvor mye barna har forandret seg siden da. I dette albumet prøver jeg å bruke opp restepapir mest mulig, og gjerne papir som jeg ikke synes er kjempefine i utgangspunktet, men som kan bli finere med litt blekk.
Den siden jeg vil vise frem nå har imidlertid et papir som jeg synes er nydelig. det heter "smultron og er fra Majadesign. Det passet perfekt til bildene av jordbær på strå.
Jeg hadde det veldig morsomt mens jeg holdt på, og jeg gledet meg over hvordan noen små detaljer som en kroklisse, noen knapper og utstansede små sommerfugler forvandlet siden fra litt kjedelig til mer leken.
Skrivebordet var ganske kaotisk mens jeg holdt på, men det var det verdt. Jeg bare må ha kreativt utløp av og til!

ny linse

Da jeg skulle legge meg i går fant jeg en bursdagspresang fra mannen min på puta mi. Han er jo ikke hjemme på fødselsdagen min neste uke så han hadde gjemt den der til meg. Det var en ny linse til kameraet, en 75-300 mm linse for de som er interessert i slikt.
I dag måtte jeg jo ut og prøve den. Jeg prøvde å ta noen portrettbilder, og ble ganske fornøyd med ett av dem. Ellers tok jeg bilder av trær og løv som er så vakre på denne tiden av året. Jeg gleder meg til å bli flinkere til å bruke den. Det var også et strålende høstvær å glede seg over i dag.
her er noen av bildene:

Noe å savne

Du lurer kanskje på hvordan det kan være en glede å savne noe. Ja , fordi det betyr at man har noe som er verdt å savne. Jeg snakket med en venninne for en tid tilbake om at jeg savner mannen min veldig når han er borte. da svarte hun at jeg var heldig som hadde et slikt ekteskap at jeg savnet ham. Jeg hadde ikke tenkt over det på den måten.
På lørdag var jeg i en bursdag er alle gjestene fikk utdelt et lite hefte med en beskrivelse av alle som var er. Om meg sto det blandt annet at jeg skryter uhemmet av mannen min. det har jeg lyst til å gjøre i dag også
jeg er så glad for at jeg har en mann som er en uvurderlig støtte for meg i livet og som hver eneste dag gjør alt han kan for at jeg skal føle meg verdsatt og spesiell og som mange ganger om dagen forteller meg hvor vakker jeg er.
Når han er hjemme er et han som får barna opp om morgenen slik at jeg kan ligge litt lenger fordi han vet at jeg ikke er et morgenmenneske. Det er godt å leve med et menneske som virkelig kjenner meg og vet hva jeg liker, ikke liker og hva jeg trenger. Ofte vet han hva jeg tenker før jeg sier det. Vi har mange gode samtaler, spesielt når vi har lagt oss om kvelden. han er den jeg helst deler tankene mine med.
Så på denne litt triste dagen da han dro for å jobbe et annet sted i ni uker gleder jeg meg over å ha en mann som er verdt å savne.

For å trøste meg selv litt etter å ha kjørt ham til bussen gikk jeg på Nille og kjøpte to nye lys. Da jeg kom hjem byttet jeg litt puter og duker i stuen og vips så ble det høst hos oss. Den fine duken med stjerner har morn min sydd til meg, og det blå lyset jeg kjøpte i dag passe akkurat i fargen.

Høstferien

Jeg har hatt mannen min hjemme på høstferie, og det har vært en stor glede å få være sammen selv om det bare har vært en liten stund. Vi reiste hele familien noen dager til templet i Väster Haninge.
Det ga meg mange gleder. jeg gledet meg over å få være sammen med familien min selvfølgelig, og over at hele familien var sammen. jeg gledet meg også over å få være sammen med andre hyggelige mennesker, over gode samtler og over at barna mine hadde venner å være sammen med.
Templet for meg er et veldig spesielt sted. jeg elsker den følelsen jeg får av å være der. Det er et fredelig og vakkert sted som gir meg muligheten til å føle meg nærmere Gud og bli minnet om hvor høyt han elsker alle sine barn. Jeg føler også en sterkere kjærlighet til andre mennesker og et fornyet ønske om å tjene både Gud og mennesker på en bedre måte.
ettersom vi hadde alle barna med oss måtte vi bytte litt på å være inne i templet. Da ble det også tid til å nyte av de vakre høstfargene som omgir oss for tiden. Høstens fargespill er like fasinerende hvert år. jeg lærte forresten noe nytt da jeg gjorde lekser med åtteåringen min for et par uker siden. De røde og gule fargestoffene finnes i løvet hele tiden, men det er ikke før det sterke klorofyllet trekkes tilbake at vi kan se dem. Jeg syntes det var fasinerende. Jeg liker virkelig å lære nye ting om vår fantastiske verden.
På veien hjem fikk vi mulighet til å tilbringe litt tid sammen med min svoger som vi ikke ser så ofte og hans kjæreste som vi ikke hadde møtt før. De hadde vært så snille å passet hunden vår mens vi var borte. Det var også en glede.

ut i skogen opp i trærne!

I går var det så fint vær, og det var så lenge siden hele familien hadde vært ute på tur sammen, og dessuten hadde jeg lovet barna boller og kakao på familiekvelden. Da tok vi oss rett og slett en liten utflukt med boller og kakao til et sted som barna kaller eika.
Der er det utsyn over et stort område fordi det er en golfbane og masse jorder rundt omkring. Det er også et klatretre som spesielt småguttene liker. Eldstegutten går aldri langt uten å ha fingerbrettet sitt i lommen, og her fant han et stativ til en engangsgrill som han kunne bruke som "Raile".
På en eng på veien så jeg torskesjegg. Det får meg alltid til å tenke på barndommen og på mamma som har lært meg så mange blomsternavn.
Vi hadde det riktig koselig sammen. det var ikke for kalt og vi rakk hjem før det ble mørkt. Jeg rakk til å med å leke litt i barnehagen her i nabolaget med minstejenta for det ville hun så gjerne. I tillegg hadde vi gått en lang tur med hunden tidligere på dagen.
I dag var jeg så ekstra glad for at vi passet på å være mye ute i går for det har vært grått, trist og vått hele dagen. På denne årstiden må man rett og slett ta vare på solskinnsdagene og så får man heller tenne lys og kose seg inne på de grå.

Gleden ved å tjene

Dagens høydepunkt var en tale av en flott dame vi har i menigheten vår. talen handlet om den gleden vi kan oppleve når vi tør å si ja til de ulike oppgavene vi blir betrodd i kirken. Ettersom Jesu Kristi Kirke er en lekmanskirke blir vi av og til kastet inn i oppgaver som vi ikke nødvendigvis føler oss komfortable med, men hvis vi tør å ta det første steget i tro vil vi oppleve å bli velsignet med det vi trenger for å kunne fylle vår oppgave.Hun fortalte om hvordan hun hadde blitt lært fra hun var liten at det var Herren som kalte og at vi burde si ja. Dette hadde hun prøvd å etterleve trass i at hun hadde hatt ulike utfordringer i livet sitt, og det kallet hun hadde følt seg aller mest ukvalifisert til var også det som hadde gitt henne mest utvikling og glede.
Jeg har selv erfart det samme . Et eksempel var da jeg ble kalt til søndagsskolelærer for voksne for noen år siden. Dette var et kall jeg lenge hadde sett på som det verste jeg kunne få. Jeg følte meg komfortabel med å undervise barn for det hadde jeg gjort mye. Jeg hadde også undervist ungdommer i litt ulike aldere, men ikke voksne.
Så en dag ble jeg kalt til å gjøre akkurat det, og selvfølgelig sa jeg ja, men jeg gledet meg vel ikke akkurat til å ta fatt på oppgaven. jeg endte opp med å ha denne oppgaven over ganske lang tid og i to ulike menigheter og det er nok den oppgaven jeg har lært mest av og etter hvert elsket jeg det.

Akkurat nå jobber jeg med barn igjen og det er en glede. Ikke minst er jeg blitt veldig glad i de menneskene jeg jobber sammen med. Det har gitt meg vennskap som jeg kanskje ikke hadde fått ellers.

Jesajas ord

Nephi sier i 2, nephi 11: 2 om Jesajas ord : at hans sjel fryder seg over dem. For mange av oss som i årevis har følt at disse kapitlene med sitat fra Jesaja er noe vi bare må komme oss igjennom kan dette virke litt rart. Men jeg må si at de siste par gangene jeg har lest dem, etter at jeg har sluttet å prøve å analysere og forstå dem har jeg funnet mye å glede meg over i dem. For gjemt mellom alle advarsler og straffedommer ligger det noen nydelige gullkorn og jeg tenkte jeg skulle dele noen av de jeg har gledet meg mest over denne gangen med dere.

jeg begynner i 2. ne phi kapittel 12 og går fremover i den rekkefølgen de forekommer i Mormons bok. (hvis du vil hvilke kapitler det tilsvarer i det gamle testamentet så står det i kapittelinledningen til respektive kapittel)

 Kapittel 12:5
"O Jakobs hus, kom, la oss vandre i herrens lys"

13:10
"Si til de rettferdige at det skal gå dem vel, for de skal ete frukten av sine gjerninger"

14: 5-6
dette er et kort og fint lite kapittel om dem som er igjen i Jerusalem når hun har blitt renset
"og over hvert bosted på Sions berg og over hennes forsamlinger vil Herren skape en sky av røk om dagen ig en luende ild om natten, for all Sions herlighet skal være beskyttet.
og det skal være et tabernakel til skygge mot heten om dagen og et tilfluktsted , et skjul , mot uvær og regn."
Disse versene får meg til å tenke på hvordan tempelet (Tabernaklet) kan være en beskyttelse for oss mot livets stormer.

Kapittel 15 handler om Herrens vingård som han synes han har gjort alt for, men tross dette bærer den dårlig frukt. Derfor har han bestemt seg for å ta bort murene rundt den.
Mannen min sier at han ofte ser når han som menighetsforstander samtaler med mennesker at når de har sluttet å etterleve sine pakter eller gjør ting som er i strid med det de vet er riktig å gjøre er det som om de mister en beskyttelse og de blir mer utsatt for ulike prøvelser som ikke nødvendigvis er en direkte konsekvens av deres valg. Dette kom jeg til å tenke på da jeg leste om Herrens beslutning om å "ta ned murene" som beskyttet hans paktsfolk.

16:8
"Jeg hørte også herrrens røst som sa: hvem skal jeg sende og hvem skal gå for oss? Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"

17 :14
"derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se en jomfru skal bli med barn og skal føde en sønn og skal gi ham navnet Immanuel"

18:17

"og jeg vil sette min lit til Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil vente på ham."

 I kapittel 19 kommer noen av de vakre Messianske profetiene som vi finner i Jesaja kapittel 9 og som Händel har satt så nydelig musikk til.

19:2
"det folk som vandrer i mørket skal se et stort lys, de som bor i dødsskyggens land, over dem har lyset strålt"
19:4
For du har brutt hans byrdes åk og hans skulders tre, hans undertrykkers stokk"
Dette verset fikk meg til å tenke på både at Kristus bar sitt kors over sine skuldre og på hans løfte i Matteus 11:28
19:6-8
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt og Herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Vidunderlig, Rådgiver, Veldig Gud, Evig fader, Fredsfyrste.
det er ingen ende på herredømmet og fredens vekst på Davids trone, og til å grunnfeste hans rike og oppholde det med rett og rettferdighet fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herres nidkjærhet vil gjøre dette.
Herren sendte sitt ord til Jacob, og det kastet lys over Israel"
jeg tror Johannes har dette verset i tankene når han innleder sitt evangelium med å snakke om Ordet som ble kjøtt og tok sin bolig blandt oss.

20: 21
"Levningen, ja, levningen av Jacob, skal vende om til den mektige Gud"

20: 27
"Og det skal skje på den dag at hans byrde skal bli tatt bort fra din skulder og hans åk fra din hals, og åket skal ødelegges på grunn av salvingen"

22

 1 Og på den dag skal du si: O Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var vred på meg, er din vrede opphørt, og du trøster meg.

  2 Se, Gud er min frelse, jeg vil ^astole på ham og ikke frykte, for Herren, ^bJehova, er min styrke og min sang, han er også blitt min frelse.

  3 Derfor skal dere øse ^avann med glede av frelsens kilder.

  4 Og på den dag skal dere si: ^aPris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folket, forkynn at hans navn er opphøyet.

  5 ^aSyng Herrens pris, for herlige ting har han gjort, over hele jorden er dette kjent.

  6 ^aRop høyt og juble, dere som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant dere.

Dette kapittelet handler vel egentlig om tusenårsriket, men det er også følelser vi kan ha når vi opplever Guds kjærlighet og barmhjertighet i livene våre.

24:7

"Hele jorden har fått hvile og ro, de bryter ut i frydesang"

Dette var altså noen av e gullkornene jeg har funnet ved denne gangens gjennomlesning av disse kapitlene. Jeg oppfatter også at det store budskapet er at hvis vi stoler på Gud og prøver å følge ham vil han beskytte og velsigne oss til slutt.

Her får du en versjon av "For unto us a child is born" fra Händels Messias:

Mor og dattertur

I dag så jeg en annonse fra Hobby og Kunst i Vestby om et tilbud på en maskin jeg lenge har hatt lyst på til en veldig god pris. Jeg spurte den eldste datteren min om hun ville bli med meg dit, og det ville hun gjerne.
Da vi kom dit var det nesten overveldende mye å se på. Du kan få et inntrykk av butikken på deres blogg. jeg brukte litt tid på å finne den ønskede maskinen,, litt for lang dessverre for damen før meg kjøpte den siste. Selvfølgelig ble jeg litt skuffet. Det var jo derfor jeg hadde kjørt helt dit, men etter hvert var det så mye annet å se på og glede seg over.
Etter mye "Åh-ing" bestemte vi oss for noen ting hver som vi ville ha. Datteren min kjøpte seg en rosa "smash book" som vi hadde sett på på nettet for en stund siden. Den er enda finere i virkeligheten og hun gleder seg til å bruke den.
Selv kjøpte jeg en del kartong, to nye distress ink puter, litt gullfarget glimmermist, noen bokstavklistremerker, gluedots. to penner, hvite fjær og et mønsterark som var så nydelig at jeg bare måtte ha det selv om jeg ikke vet hva jeg skal bruke det til og sist men ikke minst noen kjempesøte små flasker fra Tim Holtz.
Da 6 åringen min så mønsterarket sa han: "Å et familieark jo!" og da han så kirken oppe i hjørnet utbrøt han "og med et tempel på" Han synes også det var veldig fint.
Så den kortvarige skuffelsen til tross var det en veldig hyggelig tur, og ekstra hyggelig fordi jeg hadde selskap av datteren min.Det hadde ikke vært like morsomt å gå rundt uten noen å snakke om alt det fine  med.
jeg kan virkelig anbefale denne butikken til alle hobbyentusiaster. Den ligger litt bortgjemtmen man tar til høyre rett før Outlet one og følger skilter innover. Lokalene er store og lyse, og betjeningen veldig hyggelig og behjelpelig.
Nå kan høstmørket bare komme så skal vi se hva alt dette kan bli til.

Høstfarger

Nå er høsten ubønnhørlig her. Selv om solen fortsatt varmer godt om ettermiddagen er det høstluft, og rødt og gult har nesten umerkelig begynt å blande seg med det grønne.
I dag gikk jeg en tur i strålende høstsol da jeg fikk øye på en nærmest skarlagensrød villvin som hadde fullstendig omslynget en høy furu. Det var nesten som om det stolte furutreet hadde fått rød kjole på. Jeg gleder meg alltid over fargeprakten om høsten og over den klare luften på strålende solskinnsdager.

Innsamlingsaksjon

Denne uken har barna mine vært med på innsamlingsaksjon på skolen sin. Da har de forskjøvet skoledag som begynner klokken 13.00 da har de en fellessamling fulgt av vanlige skoletimer frem til 16.00. Da spiser de felles middag før de blir delt inn i grupper og går ut for å samle inn penger til Adra som er adventistenes hjelpeorganisasjon. (Skolen er drevet av Adventist samfunnet)
Årets innsamling går til Peru.
Mellom 19.00 og 20.00 kommer de tilbake til skolen med bøssene sine og da får de boller og kakao før de drar hjem.
Vi som foreldre er delaktige i dette på ulike måter. Noen hjelper til med å forberede middagen, noen baker boller, noen hjelper til med å kjøre elevene rundt, noen koker kakao, noen teller penger og noen rydder.
Alt dette hjelper til å styrke samholdet mellom foreldrene. I hjalp jeg til med ulike kjøkkentjenester fra 13.00 til 20.00 og selv om det var litt slitsomt var det veldig koselig. I dag fikk jeg vært med på fellessamlingen fordi jeg kjørte barna, og det var de yngste som var med og bidro. Åtteåringen ville gjerne at jeg skulle høre på ham når han sa "Du skal elske din neste som deg selv" De sang også en veldig fin sang om å bry seg om hverandre.
Da jeg kom til skolen for å hente barn i dag var ikke alle kommet ennå, så jeg fikk anledning til å ha en koselig prat med noen foreldre som jeg ikke kjente så godt, og det var veldig hyggelig. Barnas skole er ofte en kilde til glede for meg.

Kormusikk

Dagens største glede er at en venn som har greie på biler kom og tittet litt på motoren, dro i noen ledninger her og er, og så gikk den. Han visste ikke helt hva som var feilen, men misstenker tenningen for å være slitt. Nå krysser jeg fingrene for at den skal gå til mannen min kommer hjem og kan ordne med den.

Før leggetid har jeg kost meg med en plate jeg fikk til jul men har glemt bort. Det var en plate med Svenska kammarkören og nyere svensk kormusikk. Mye av den var nydelig, noe av den litt utfordrende ved første gjennomhøring.
Hvis du noen gang får anledning til å høre dette koret live så ta sjansen for de er fantastisk dyktige.Sopranene har englestemmer, klare og rene. Jeg fikk anledning til å overvære deres julekonsert for et par år siden og det er en av de mest fantastiske musikalske opplevelser jeg har hatt. Å sitte midt i et kirkerom der musikken virket å komme fra alle kanter og fylle meg helt. En uforglemmelig opplevelse.

Jeg fant denne smakebiten på You Tube. Ikke en sang fra platen jeg hørte i dag, men en nydelig sang som vakte minner fra tiden på musikklinjen i Göteborg. jeg kan nesten se for meg den gamle aulaen i Hvitfeldska gymnasiet når jeg hører den.

Hva får plass?

I dag leste jeg et av mine favorittkapitler i Mormons bok nemlig Andre Nephis bok kapittel fire. I dette kapitlet får vi et innblikk i noen av Nephis innerste tanker. Et vers som slo meg spesielt i dag var vers 28:

 Våkn opp, min sjel! Synk ikke lenger sammen i synd. Fryd deg, mitt hjerte, og gi ikke lenger plass for min sjels ^afiende.

Hva gir jeg plass i mitt hjerte? hvordan unngår man at vår sjels fiende får plass? jeg tenker at hvis noe ikke skal få plass så må hjertet allerede være fylt av noe annet. jeg tror den beste motgiften, det beste vi kan fylle hjertet vårt med er Guds kjærlighet. Denne kjærligheten som er tålmodig, mild og som tåler alt og utholder alt. Jeg vil prøve å fylle hjertet med ting som er gode, vakre og sanne, ting som får meg til å ønske å gjøre godt mot andre.
En annen ting jeg ønsker å bli mer bevisst på er hva jeg fyller tiden min med, hva som får plass i min hverdag.Da nephi skulle skrive p sine små metallplater hadde han begrenset med plass. han måtte prioritere.I Nephis første bok kapittel seks kan vi lese litt om hvordan han gjorde sitt utvalg:

 5 Derfor skriver jeg ikke det som er til ^abehag for verden, men det som er velbehagelig for Gud og for dem som ikke er av verden.

  6 Derfor skal jeg gi min ætt befaling om ikke å fylle disse platene med noe som er uten verdi for menneskenes barn.

Jeg ønsker å bli litt mer bevisst på disse tingene. Jeg snakket litt med mannen min om dette i dag. Han sa at alle tingene som vi tror vi må være med på kan spise opp tiden vår og da blir det ikke plass til de viktige tingene. Da velger vi kanskje å ha en mindre familie slik at vi kan tilby alle barna balett og fotballtrening fordi det er det vi tror de trenger. Det er ikke noe galt med hverken balett eller fotballtrening i seg, men hvis det gjør at vi velger bort noe av størrre evig verdi kan det være galt. Vi sier nei til en frivillig oppgave, vi har ikke tid til å hjelpe en venn, vi glemmer å lese skriften og be med familien vår. Jeg har jo bare 24 fire timer hvert døgn, det er jo likt for oss alle, og jeg har så mange gjøremål som skal få plass i de timene. Noen er MÅ ting og noen er VIL ting. Det gjelder å finne en god balanse mellom disse to, men av og til sniker det seg inn ting som bare er tomt tidsfordriv. Tidstyver kaller noen det. Må jeg lese gjennom hele avisen hver dag? Må jeg lese alle oppdateringer på Facebook? Må jeg se på TV? 
Jeg skal bli flinkere til å være bevisst på hva jeg lar få plass både i livet og i hjertet mitt!

En spennende livshistorie

Hvis du har lyst til å lese en inspirerende livshistorie om en mann som var gjengmedlem i en fattig bydel i sør Afrika og som forandret livet sitt og nå prøver å forhindre at andre ungdommer havner i samme situasjon bør du lese dette blogginnlegget av "Ung far"
Det var flere ting som slo meg da jeg leste det, men en av dem var at det av og til er små ting som avgjør hvor vi havner i livet. hvem vi vokser opp hos, hvem som omgir oss, hvilke venner vi velger,møter med andre menneskerkan ha en enorm innvirkning på livene våre. Hvilken innvirkning har jeg på andre menneskers liv?
Men det var også en påminnelse om at selv om vi har kommet galt ut så kan vi forandre oss .
jeg er glad for både tankevekkeren og påminnelsen.
Denne videoen er også en påminnelse om våre muligheter til å få en ny start.

Nettverk

Bilen vår har plutselig bestemt seg for ikke å virke sånn omtrent 2 1/2 uke før mannen min kommer hjemom. Det er han som pleier å finne ut hva som er galt med bilen og hva som bør gjøres med det av hvem. Selv vet jeg bare hvor jeg skal fylle på de viktige tingene nemlig bensin, olje og kjøleveske.

Når slike ting skjer er det veldig godt å ha et nettverk rundt seg med mennesker som kan stille opp. I dag har jeg fått hjelp til å hente barn på skolen, få varer hjem fra butikken og komme meg til et møte jeg skulle på. jeg er veldig glad for disse menneskene.

Håp om nye begynnelser

I dag leste jeg i Mormons bok noen kapitler som er sitat fra Jesaja. Jesaja kan være litt vanskelig å forstå og mye høres brutalt ut, men innimellom kommer noen nydelige gullkorn. her er to av versene som rørte meg i dag hentet fra 1978 oversettelsen av bibelen (Den var litt mer poetisk i ordlyden enn 2011 utgaven):


  9 og si til fangene: «Gå ut!»
        til dem som er i mørket: «Kom fram!»
        De skal finne mat langs veiene
        og beite på alle snaue høyder.
    10 De skal ikke sulte og ikke tørste,
        verken sol eller hete skal skade dem.
        For han som har barmhjertighet med dem,
        han skal føre dem
        og lede dem til kildevell.
Jesaja 49:9-10

Det kommer vel tider i alles liv der vi kan føle oss fanget i omstendigheter vi ikke er herre over eller der vi føler at vi går i mørke enten det er sorg, sykdom, depresjon eller bare uvisshet. da er det så trøstende å vite at Jesus "har barmhjertighet med oss" og kan lede oss til levende vann. 
I Johannes åpenbaring 7: 16-17 er budakpet  det samme men i tillegg skal han tørke alle våre tårer. 

De skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. 17 For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Så gikk jeg for å lage middag og så kom jeg til å tenke på en nydelig sang som jeg hørte mye på for mange år siden. Den var på en plate jeg hadde med Benny Andersson og Orsa spelmenn. Jeg måtte lete litt for å finne den på nettet for jeg husket ikke hva den het, men på You Tube fant jeg dette TV klippet fra 1987 der Tommy Kjørberg og Karin Glennmark synger den. Den heter "Efter regnet" og teksten er av Mats NörklitHer er også budskapet at etter regn kommer sol, etter kulde og mørke kan vi åpne oss opp og slippe inn lyset enten det er i vårt eget liv eller i noen av våre relasjoner. Jeg ble veldig glad da jeg fant den.