Bevare minner

Ettersom jeg var så produktiv i går var det litt mindre å gjøre i dag. Det var dessuten skoledag så da måtte jeg opp og i gang tidlig. Dette gjorde at jeg fikk tid til en del hyggelige ting i dag. Ettersom de store var borte på skole og barnehage var det bare minstejenta og jeg igjen her hjemme.
Jeg fikk også tid til å rydde mitt eget skrivebord slik at jeg igjen fikk plass til å drive med en favoritt hobby nemlig det å dokumentere livet i ord og bilder, også kalt scrappbooking.
Jeg synes det er viktig å dokumentere barndommen, for det er så mye som både de og jeg kommer til å glemme. Man tror av og til at "dette kommer jeg ikke til å glemme" men erfaringsmessig går det lett i glemmeboken hvis det ikke dokumenteres på noen som helst måte.
Jeg tar veldig mye bilder av dem, og bildene i seg hjelper meg å huske. I tillegg skriver jeg ofte ned noen rader i kalendere eller notatbøker for at jeg skal huske det til jeg faktisk har skrevet ut bildene og er klar til å sette dem i album.
I dag tok jeg for meg noen bilder av femåringen tatt for et par år siden. han var så ivrig etter å hjelpe til da vi klippet gress på Tjøme. jeg blir glad over å se disse bildene. Det var gøy å leke med papir og lim og bokstavklistremerker. En superenkel side som alle kan få til.
Dessuten gledet jeg meg over resultatet. både barna og jeg synes det er koselig å bla i bøkene deres og bli minnet om ting vi har opplevet slik at de holder seg friskt i minnet!

Den rette innstillingen

Barna hadde en ekstra fridag fordi lærerene hadde planleggingsdag, så jeg har fått en mykstart på hverdagen. Femåringen hadde førskole i barnehagen i dag så han måtte være der før halv ti og det klarte vi fint.
I dag har jeg hatt en energisk og produktiv dag, og det gjør meg alltid glad.Jeg har fått huset tilbake til en slags normaltilstand. I tillegg har jeg storhandlet og det får meg til å føle meg så velorganisert.
I tillegg til de tingene jeg pleier å gjøre daglig har jeg fått trent, klippet åtteåringen som virkelig trengte det og dusjet hunden som ikke luktet godt.
Jeg fikk tid til å gå en tur med hunden etter middag og da tittet solen frem etter en dag med nesten samenhengende regn. Kombinasjonen fysisk aktivitet og dagslys gir virkelig energi!
Det er en masse ting som må gjøres hver eneste dag i en stor familie, og av og til føles det overveldende. Andre ganger er det litt demotiverende at resultatet av anstrengelsene er så kortvarige. Men på gode dager som i dag gleder jeg meg faktisk over å gjøre de vanlige dagligdagse tingene.
Jeg tror det å tilegne seg evnen til å glede seg over å gjøre de tingene man må gjøre uansett om man liker det eller ikke, er en nøkkel til et rikere og lykkeligere liv. Det jobber jeg med.
Det er ikke alltid jeg kan velge hva jeg skal gjøre, men jeg kan velge med hvilken innstilling man skal gjøre det!
Under sees resultatet av hårklippen.

Gode venner

I dag gleder jeg meg over at jeg er omgitt av gode venner. Jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg setter stor pris på. mennesker som er gode samtalepartnere, mennesker som viser omtanke, som bryr seg om hvordan jeg har det og mennesker som jeg kan ha det hyggelig sammen med. 

De to siste dagene har min familie blitt invitert av to ulike vennefamilier på middag. Det har jeg satt ekstra stor pris på fordi vi har kommet hjem etter en uke med mye fravær og da hoper ting seg lett litt opp, og det å slippe å lage mat og derigjennom skape mye oppvask har vært en stor hjelp for meg.  Dessuten har jeg fått tilbringe tid med mennesker som jeg setter pris på å være sammen med. 

Min mann er min aller beste venn og samtalepartner, men i tiden fremover kommer han til å være borte mer enn vanlig, og da setter jeg stor pris på å ha omtenksomme mennesker rundt meg. Jeg setter også oris på at disse menneskene viser omsorg for barna mine slik at de er omgitt av mange mennesker som de føler seg trygge på.

Påskemorgen

Da jeg gikk på barneskolen pleide vi å synge salmen "Påskemorgen slukker sorgen" . jeg synes det er en vakker salme som handler om det sentrale i påskens budskap. "Han har oss givet lyset og livet" synger vi i første vers og det er nettopp det Påsken handler om. det at Jesus Kristus beseiret synd og død for oss er selve evangeliet, det glade budskap.
Jeg leste i Amagasinet denne uken at mange kristne snakker lite om synd, og at mange ikke vet helt hvordan de skal definere det lenger. Ting som før ble betegnet som syndig er jo i dag helt vanlig.
Jeg har hørt en gang at det ordet som er oversatt med synd betyr"Å bomme på målet" . Det betyr rett og slett at vi har kommet til kort i forhold til det idealet som blir stilt frem for oss og som blir eksemplifisert gjennom måten Jesus levde sitt liv på. Når jeg har gjort noe som jeg vet ikke er i samsvar med det Gud ønsker at jeg skal gjøre, eller kanskje enda oftere når jeg ikke har gjort noe som jeg vet Gud ønsker at jeg skal gjøre, da har jeg syndet.
Den gode nyheten er da at vi kan komme til Gud med våre ufullkommenheter, erkjenne dem, prøve så godt vi kan å rette opp i dem, og så vil han gjennom sin nåde og barmhjertighet på grunn av det Jesus Kristus gjorde for oss kunne få tilgivelse og begynne med blanke ark igjen.

Hvis man fjerner synden fra budskapet fjerner man samtidig behovet for nåde og tilgivelse, og da vil selve kjernen i budskapet bli borte for meg. Jeg mener ikke at vi skal gå og betegne hverandre som syndige og dårlige. Jeg mener bare at vi må gå i oss selv og se hvor vi har kommet til kort i dag, hva vi trenger tilgivelse for, og så må vi be om det. Det å bli tilgitt er en fantastisk ting. Gud elsker meg fullkomment bestandig uansett hva jeg gjør, men gjennom denne prosessen som kallles omvendelse kan min kjærlighet til ham øke og jeg kan ha vekst og utvikling i livet.

Jeg kan ikke fullt ut fatte de smertene og plagene Kristus gikk gjennom, men jeg føler en stor takknemlighet for at han var villig til å underkaste seg Faderens vilje og utholde det helt til han kunne utbryte "Det er fullbragt" og gi opp ånden som det står.
Hans oppstandelse som vi feirer i dag gir dessuten håp om at vi alle skal beseire døden og få et liv uten ende. Dette er det store gledesbudskapet i påsken.

tanker i bringebæråkeren.

I dag var vi på en frisk men deilig tur ute på Hvasser.der kunne vi nyte av vakre blåveis og hvitveis, selv om de på grund av kulden ikke brettet seg ut i full prakt i dag. vi kunne også nyte av en fantastisk utsikt. jeg elsker å kunne se helt til horisonten. I tillegg til familie hadde vi med noen venner og vi hadde det veldig hyggelig. Jeg ble gående å prate med en av våre venner som også er kristen og vi snakket om tro. Det var en fin samtale der jeg blandt annet fikk fortalt om at følelsen av Guds kjærlighet er veldig reell i livet mitt. Det gir glede å kunne snakke om sin tro med andre.

Etter turen fikk jeg også tid til en annen favorittsyssel nemlig å grave i hagen. Vi har et område med bringebærbusker som er mitt "prosjekt". Jeg prøver å få spadd opp det værste ugresset og få støttet opp plantene. I tillegg måtte jeg fjerne alle de døde stenglene som bar frukt i fjor slik at de som skal bære frukt i år og de nye skuddene som forhåpentligvis skal vokse opp og bære frukt neste år skal få vokse fritt.

jeg elsker å holde på der i bringebær åkeren helt for meg selv. Jeg får tid og ro til å tenke, og i dag fikk jeg mange gode tanker mens jeg holdt på. Det var tanker om ting jeg kan gjøre for å styrke familien min og det var tanker om det jeg tror på.
Akkurat som jeg må fjerne de gamle kvistene i bringebæråkeren har vi kanskje ting i livet, enten fysiske ting eller tanker og følelser som vi trenger å kvitte oss med for å få luft og rom til å vokse.
Når jeg luker bort ugress for eksempel tenker jeg på hvor viktig det er at vi luker bort ting i livene våre som er ødeleggende for oss. Sammen med bringebær vokser det gjerne brennesler. Dette er ett ugress som er veldig vanskelig å bli kvitt ettersom det sprer seg med lange rottråder, og hvis det bare er en liten rotbit igjen vil den vokse opp til en ny plante. det kan virke som en håpløs oppgave. Men jeg vet at hvis jeg ikke gjør noe som helst risikerer jeg at neslene tar helt overhånd og kveler bringebærplantene.
hvis jeg nå på våren når neslene er bittesmå prøver å grave bort så mye jeg kan av rotsystemet vet jeg at jeg vil ha begrenset utbredningen betraktelig, og så må jeg være påpasselig gjennom sommeren og ta det som vokser opp så tidlig som mulig.
Av og til har vi ting i livene våre, for eksempel en uvane , som er vanskelige å bli kvitt, men hvis vi tar et grundig oppgjør med det en gang, og siden er påpasselige og prøver å stoppe det så tidlig som mulig når det kommer igjen har vi gode sjanser for å lykkes. hvis vi ikke foretar oss noe risikerer vi at det gode i oss kveles og undertrykkes av disse dårlige tingen.

En annen ting jeg begynte å tenke på der ute i åkeren var noe vi har i vår kirke og som jeg også vet at en del andre kristne praktiserer og det er tiende.Tiende betyr at man betaler 10 prosent av sin inntekt i mitt tilfelle til kirken, men andre velger for eksempel en veldedig organisasjon.
 Det høres kanskje litt rart ut, men jeg synes dette er et så vakkert prinsipp som tydeliggjør noen ting for meg. For det første er det en måte å anerkjenne at alt vi har tilhører Gud. Det er en måte å vise vår takknemlighet til ham for alt han har gitt oss. i tillegg er det en måte å vise vår tro og tillit til at han vil sørge for oss vis vi er villige til å prøve det han sier.
i malaki kapittel 3 og vers 10 står det.

 Kom med hele tienden til forrådskammeret
          så det finnes mat i mitt hus.
          Prøv meg på denne måten,
          sier Herren over hærskarene.
          Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser
          og øse ut over dere
          velsignelse uten mål.          

Mange ganger har jeg erfart at dette løftet er sant., og det har vært til stor glede for megJeg hadde også tid til å tenke på de gode følelsen jeg hadde under generalkonferansen forrige helg.
Alt dette og litt til hadde jeg tid til å tenke på og glede meg over mens jeg hakket og gravde og ble deilig sliten i hele kroppen!

En liten oppsumering

Som dere sikkert har merket har jeg ikke vært på nett de siste dagene. Det er fordi jeg har vært opptatt med andre ting. Første del av uken brukte jeg som leder for noen fine ungdommer som var på ungdomskonferanse i regi av Kirken. Det var en glede å se så mange ungdommer samlet, og ikke minst å høre noen av dem snakke veldig modent og gjennomtenkt om sin tro. Noen fortalte om hvordan de hadde hatt vanskelige tider i livene sine, men at de hadde kommet gjennom dem. En ung gutt fortalte at han fortsatt hadde det vanskelig, men han ville fortsette å gjøre det han visste var rett i tro på at en dag vil det bli bedre. Det vitner om stor personlig styrke og tro.
Jeg fikk også vært sammen med to av mine egne ungdommer.


De siste dagene har jeg vært der jeg liker aller best å være nemlig min mors barndomshjem på Tjøme. Vi var der sammen med en del av min utvidede familie. På veien var vi innom min svigermor og hentet hunden vår som har vært hos dem noen uker.

Jeg har en mor som er veldig ivrig på at vi skal gå tur."Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" er et av hennes slagord. Så selv om det var snø i luften og ganske guffent tidlig på fredag måtte vi på tur. Noen av barna protesterte ganske høylytt, men da de fikk vite at det var premie til dem som gikk hele runden var det noen som ble veldig ivrige. premien var en karamell, og så koste vi oss med kakao og smultringer da vi kom inn i varmen igjen.På ettermiddag klarnet det opp og da gikk noen av oss en tur til, men den var frivillig. Jeg må også vise bilder av noen minst sagt fantasifulle hus vi så på veien. Noen er litt mer kreative i fargevalget på hus enn de fleste andre!

Natta stund

I går var det en herlig generalkonferansesøndag. jeg likte spesielt denne talen av Eldste Holland. det var ikke så mye det han sa, men den fantastisk kjærlige og åndelige måten han tler på. En åndelig fest rett og slett.
Jeg likte også denne talen av eldste Uchdorf som handlet om å tilgi., og denne talen av president Monson.
jeg følte meg styrket og oppløftet etter møtene.

Men en helt spesiell glede fikk jeg da jeg skulle legge femåringen min. Jeg sang nattasanger for ham som jeg vanligvis gjør. Da jeg hadde sunget ferdig så han opp på meg med et strålende ansikt og sa"Å mamma, du gjør meg så glad!" Jeg spurte hva som gjorde ham så glad "Du synger så fint!" Det er kjærlighet og glede!