De ti jomfruer

jeg er så glad at jeg fikk anledning til å være til stede på hjelpeforeningens bursdagsfeiring i Drammen i dag. Noen av damene der hadde øvet inn en nydelig liten musikal basert på lignelsen om de ti jomfruene som finnes i Matt. 25.
I denne fortellingen hadde hver og en av kvinnene fått en egen spesiallaget lampe av en spesiell lampemaker som bodde på en høyde i utkanten av byen. de ble oppmuntret til å komme til ham ofte for å få ny olje i lampen sin. etter hvert var det noen av kvinnene som ønsket en ekstra beholder til å ha olje i slik at de skulle være sikre p åaldri å gå tom for olje.
Så fikk vi et kort innblikk i hver og en av de ti kvinnelivene der vi fikk en forklaring på hvorfor denne kvinnen gikk til lampemakeren, eller hvorfor hun ikke gjorde det. En var for travelt opptatt med andre ting, en brukte lampen så sjelden at hun ikke syntes hun trengte det, en var usikker på om hun var like god som alle andre, En skulle gjøre det i morgen. jeg husker ikke helt den siste unnskyldningen. Det tankevekkende var at dette var gode kvinner som ønsket å gjøre det, det kom bare så mye annet i veien. På den annen side var det noen som fylte på olje ofte. De brukte lampene sine til å lese skriften eller til å lyse opp verden for andre. Den skjebnen som gjorde størst inntrykk var den siste. det var en kvinne som en morgen våknet og merket at hennes lampe var knust. hun plukket opp bitene, og innså snart at den eneste som kunne reparere den var lampemakeren.
Hun strevet seg oppover bakken til verkstedet, men det ble en forferdelig storm og i sin fortvilelse ropte hun på hjelp. da plukket lampemakeren som hadde gått ved siden av henne henne opp og bar henne til verkstedet. Der fikk hun en ny lampe og et taknemlig hjerte.
Til slutt kom dagen da lampemakeren skulle gifte seg og kvinnene sovnet mens de ventet på at brudefølget skulle komme, og vi kjenner jo alle til historien om hvordan lampene hade sluknet, men noen var forberedte og hadde ekstra olje. De som ikke hadde bad om å fåav de andre, men de hadde ikke nok,  det var for sent. De hadde ikke forberedt seg godt nok og kunne ikke være en del av bryllupsfesten.
Det var en åndelig fest å se denne forestillingen, og jeg fikk et fornyet ønske om å komme oftere til "lampemakeren" og fylle på min lampe.
Jeg setter stor pris på arbeidet disse kjære kvinnen, de fleste av dem mennesker jeg kjenner og setter stor pris på, har lagt ned for å gi oss andre denne gode oppløftende opplevelsen.