Min sangfugl

I følge min mor drømte jeg som ung om 12 sønner i matrosdress. Jeg tror hun overdriver litt, men jeg var facinert av von Trapp barna i Sound of Music og ikke minst av Sølvguttene.   Jeg synes guttekor er nydelig både å høre og se på. En god guttesopran er etter min mening den ideelle stemmen, klar , ren og helst uten vibrato.
 Små gutter har jeg fått, og som babyer har de hatt matrosdress,. Sunget har de også gjort en hel del. De har bare ikke vært typen som gjerne synger offentlig. Ikke som går i matrosdress heller egentlig. Men i dag hadde 8. åringen min meldt seg frivillig til å synge noen strofer solo nede i barneforeningen i kirken. Det han ikke helt hadde fått med seg var at han også skulle synge på møtet for de voksne. han ble litt nervøs da han fant det ut og hadde ikke så lyst, men jeg lovet å stå ved siden av ham ettersom jeg skulle stå sammen med barnekoret likevel. Dessuten lovet storebroren at han skulle få låne rubikskuben hans.
Han hadde kanskje ikke matrosdress, faktisk hadde han klart å få en hel del flekker på den dressen han hadde i løpet av dagen, men han klarte å gjennomføre det. Han sang refrenget på den nye sangen for i år "Som et barn av Gud" og mor var selvfølgelig stolt og rørt og ikke minst glad. Det er sansynligvis det nærmeste jeg kommer å ha en sølvgutt.

Jeg legger ved en YouTube video som viser hvorfor jeg synes guttekor er nydelig. Her er både "Panis Angelikus" og "Pie Jeso" etter hverandre. Kan det bli bedre?