Morgenstund har gull i munn.

Jeg er egentlig ikke et morgenmenneske, men når jeg vel har kommet meg ut av sengen har jo morgenen sine gode sider. Jeg får jo så mye mer ut av dagen hvis jeg starter den litt før. Når mannen min er borte på jobb er det jeg som må kjøre mine to eldste barn til en studiegruppe om morgenen. De skal være der klokken 7, og det er litt stress å få dem av gårde i tide og samtidig vite at de to andre som skal rekke skolebusssen 7.30 er i rute for det. Belønningen er at jeg får ca 10 minutter helt alene i bilen på vei hjem igjen. Jeg kan høre på hva jeg vil og tenke en tanke helt ferdig.Når jeg kommer hjem og sender de to neste av gårde er jeg blitt ordentlig våken og klar for å ta fatt på dagen. I dag var det dessuten et så vakkert lys ute ettersom solen nettopp hadde stått opp. Det var en herlig liten glede.

Jeg hadde ikke mulighet til å ta bilde ettersom jeg kjørte, men det lignet på dette bildet jeg fant ved hjelp av google