En herlig nonne

I menigheten jeg tilhører har vi en kvinneforening som heter "Hjelpeforeningen" den ble stiftet 17 mars 1842 og hvert år i mars pleier vi å markere dette. i år her i byen jeg bor hadde en driftig kvinne invitert representanter fra flere ulike trossamfunn til å snakke litt om sitt kvinnearbeide. Det var en kvinnelig prest fra metodistkirken, en kvinnelig statskirkeprest, en fra Bahai troen og en katolsk nonne. det var nonnen som gjorde størst inntrykk på meg. hun var bitteliten, opprinnelig kineser men indonesisk statsborger. derfra ble hun kalt til å virke i et kloster her i Norge. Hun tilhørerst. Carolus Borromeussøstrene , en nonneorden som driver utadrettet virksomhet. Hun har blandt annet jobbet som jordmor , men jobber nå på et aldershjem og besøker fanger i et fengsel.
hun utstrålte så mye glede og kjærlighet. Hun fremholdt at hun hadde lært så mye om kjærlighet etter at hun kom hit til Norge i 1988. hun uttrykket også tro på at det er Gud som leder våre liv og som styrer ting til det beste. 
Hun vitnet også om hvor store inntrykk det gjorde på henne å meditere over beretningen om kvinnen som kom til graven på 1. påskedag og fant den tom. jeg kan på ingen måte i tekst formidle denne kvinnens budskap for det var hele hennes utstråling som var så rørende.
Dette var en kvinne som hadde viet sitt liv til å tjene Gud av hele sitt hjerte på den måten hun følte var riktig.
Jeg var så glad at jeg hadde et spilleoppdrag på dette møtet for ellers hadde jeg kanskje ikke gått og da hadde jeg gått glipp av denne herlige søsteren og hennes utstråling. 
Det var også musikkinnslag og diktlesning innimellom talerene. Det er godt å føle felleskap med kvinner på tvers av tro og livssyn. Det er en glede å høre på talentfulle og sterke kvinner.
jeg fant disse to bildene av denne søsteren da jeg googlet ordenen. På det nederste bildet er hun lengst til venstre.