Et favoritt magasin

I dag gjorde jeg noe jeg har vært litt slurvete med i det siste. Jeg satte meg ned og planla middagene for 3 uker framover, skrev handleliste og dro i butikken. Det er så deilig å vite at man har det som er nødvendig for å lage middag i huset. I tillegg er det godt å ha nødvendigheter som dopapir, bleier og askemiddel. 

I butikken så jeg gjennom magasinhyllene ved kassen og så at det var kommet et nytt nummer av Vakre hjem& interiør

Dette er et magasin jeg liker å fremfor alt se på. Jeg leser jo litt innimellom også, men først og fremst elsker jeg de lekre fotografiene og den ganske stramme og ryddige layouten.Jeg liker også kvaliteten på papiret. De viser jo mest litt eksklusive hjem der det meste er utenfor min prisklasse, men nettopp derfor er det et magasin å drømme seg litt bort i.

Vanligvis pleier jeg å låne det på biblioteket eller lese det hos mamma som ofte kjøper det, men denne gangen var det noe på forsiden som gjorde at jeg kjøpte det. Det stod "Engø gård, fra bondegård til hotell i særklasse"Hva er så spesielt med det?

 Engø gård ligger på Tjøme ikke langt fra min mors barndomshjem. Da hun var liten het det Phils pensjonat og ble drevet av ekteparet Phil.. Min mor kjente ekteparet Phil og hadde sommerjobb på pensjonatet.Hun synes det er hyggelig at de nye eierene har tatt så godt vare på atmosfæren og vi har ofte gått tur forbi der.En gang vi gikk forbi sammen med barna sa den mellomste som da kanskje var 7-8 år "Hvis det ikke er plass i huset til oldemor kan mamma, pappa og jeg bo her. De andre er alt for bråkete!"

Etter middagen i dag var det fortsatt noen lekser som ikke var gjort her i huset, og det ble litt hektisk en stund, men til slutt kunne roen senke seg. Min mann hadde satt på noe rolig musikk. Minstemann hadde sovnet på fanget hans,småguttene sov i sengene sine og de store holdt på med sitt i fred og ro. 

Da laget jeg meg en kopp fant fram mitt magasin og satte meg ned for å få et velfortjent pusterom. Jeg koste meg med å lese om både Engø gård og flere andre vakre steder.

Hverdagslykke.

Jeg satt og lette litt etter noe oppløftende å skrive i kveld og så tittet jeg innom bloggen til Louis Herrey fordi jeg synes han er veldig flink til å skrive. Han hadde et innlegg om at mange i dag lever over evne og tror at lykke er knyttet til levestandard.
Han hadde en definisjon på lykke som jeg syntes var så fin:"Lycka är inte att få alt man vill. Lycka är att vilja ha det man har fått"

Kunsten å glede seg over det man har er litt undervurdert i vårt samfunn føler jeg. Jeg merker det spesielt  på de yngste barna mine. De ønsker seg noe så veldig, og når de vel har fått det er det noe annet de ønsker seg. gleden over ting varer så kort. får å få en mer varig lykkefølelse tror jeg det er viktig at jeg gleder meg over mest mulig av de små tingene som utgjør mitt liv her og nå.Det gir ikke den stormende intense lykken som kan oppleves ved spesielle anledninger som fødsler, bryllup eller andre stoer anledninger, men en still varm hverdagslykke som kan fylle livet med lys.

Å finne gleden i de små tingene er jo noe av kjernen i dette prosjektet jeg holder på med. Jeg kan finne glede i en tilsynelatende hverdagslige syssel som å brette tøy. Det å ha en balje full av rent, tørt nybrettet tøy som kan legges i skuffer og skap hos mine familiemedlemmer gir meg en god følelse.Å fullføre en oppgave er i seg selv tilfredsstillende. I tillegg gleder jeg meg over å vite at alle har rent tøy å ta på seg neste dag. Jeg er veldig glad for alt tøy vi har fått arve opp gjennom barnas oppvekst. Det har spart oss for store utgifter og dessuten er det jo miljøvenlig! (et bra innlegg om fordelene med arvede klær kan du lese her) og barna har vært like glade for tøyet som er nytt for dem selv om det ikke kommer fra butikken.

lego

De små guttene mine hadde rotet ut mye lego på rommet sitt de siste par dagene, og etter middag i dag prøvde jeg  å få dem til å rydde det opp. Det gikk ikke så veldig bra med formaninger, så jeg gikk inn for å hjelpe dem.
Det var blandt annet to biler som var blitt ødelagt og lå strødd rundt i smådeler. Åtteåringen og jeg satte i gang med restaureringsarbeidet. Det tok en stund å lete frem alle deler som trengtes, men vi hadde det faktisk veldig hyggelig mens vi holdt på. Til slutt var det bare noen små detaljer som vi ikke fant til bilene.
Jeg er glad for at jeg fikk en hyggelig stund med min sønn, vi fant nesten alle delene til bilene og vi fikk ryddet legoen opp fra gulvet. Det er jo tre ønsker på en gang. Et riktig kinder egg.

Positive i motgang

ettersom jeg fortsatt hadde et sykt barn i går ( 28 januar 2012) ble det mer tid enn vanlig på sofaen foran TV. Jeg så på       lørdagsrevyen og der var det spesielt to saker som jeg syntes var inspirerende. Den første handlet om  to idrettsutøvere ,  Thomas Jacobsen og  Dagfinn Enely . Begge har blitt rammet av alvorlige ulykker og er bundet til rullestol, men til tross for dette har de en positiv innstilling til livet. Thomas Jacobsen som opprinnelig var innebandyspiller ble skadet i en ulykke for noen år siden og ble lam fra livet og ned. Da begynte han med kjelkehockey og ble etter hvert kaptein på landslaget. i desember i fjor var han i en ny idrettsulykke og ble lammet fra halsen og ned. Nå har han trent seg opp og fått igjen noe av førligheten i armene. han begynner innslaget med å si at han ikke ser noen grunn til å være bitter, og at på mange måter har han et bedre liv nå enn før.
 Dagfinn Enerly var kaptein på Fredrikstads fotballag da han brakk nakken under en fotballkamp i 2005. Godt støttet av sin kone  Mona kjemper han seg tilbake og før jul sto han så vidt på egne ben i vann. Drømmen er å kunne gå så han kan følge døtrene opp kirkegulvet når de en dag gifter seg. han fokuserte også på det han faktisk har og kan. han kan for eksempel hente barna i rullestol i barnehagen, og han kan bruke noen år av livet sitt til å hjelpe andre gjennom å være en motivator.
Det andre innslaget handlet om  Louiza Louhibi som var ukens lørdagsgjest. Hun har stått frem med sin historie om en overfallsvoldtekt hun ble utsatt for slik at ofrene for slike grusomheter skulle få en stemme og et ansikt og, som hun sa, for å vise andre ofre at man kan ta grep i livet sitt for å komme seg videre. Nå snakker hun med folk som har ansvar for voldtektsmotak om hvordan disse kan bli bedre og hun har engasjert seg som politiker.
Det var så oppløftenede å høre historiene til disse sterke menneskene som har valgt å fokusere på det positive i livet. De kunne hatt god grunn til å sette seg ned og synes synd på seg selv og bli bitre.istedet  har de fokusert på det de har og på hvordan de kan bruke sine erfaringer til å hjelpe andre. Nå ønsker jeg enda sterkere å bli et positivt menneske.

En bussjåfør

Jeg fikk ikke skrevet i går kveld fordi jeg hadde et sykt barn som helst ville sitte hos mammaen sin, men jeg må nevne gårdagens lyspunkt.

Min femåring har lenge mast om å få kjøre buss, for det er så lenge siden vi gjorde det, og i går bød det seg en passende anledning. Vi var på et mor og barn treff i regi av menigheten, og så skulle vi ta buss hjem.

Jeg hadde hørt om at det nå var mulig å betale med bankkort på bussen og hadde derfor ikke med kontanter. da bussen kom spurte jeg sjåføren om det stemte, og svarte at det var ikke tilfelle. jeg sa at da får jeg vel rusle ned til sentrum for å ta ut penger (det var ikke så veldig langt, og der måtte jeg uansett ha byttet buss) og tok et barn i hver hånd for å begynne å gå. da tutet bussjåføren og så" du kan jo få sitte på alikevel, så slipper dere å gå så langt" Når min sønn brukte veldig lang tid på å finne ut hvor han skulle sitte sa han i fra med en "late streng" stemme at nå unge mann må du sette deg ned. 

jeg satte slik pris på denne mannen som virkelig var en bussjåfør med godt humør!

Aketur

i dag hadde 5-åringen ski og akedag i barnehagen. Jeg bestemte meg for at 2-åringen og jeg skulle ta en liten aketur vi også. Vi kledde oss godt og gikk til en liten lekeplass i nærområdet som har en akkurat passe stor haug for henne å ake på.
 De første gangene akte vi sammen , men til slutt turde hun å ake selv og hun syntes det var veldig moro. jeg gledet meg over å se på henne stavre opp bakken slik som bare små barn i full vinterhabitt stavrer, og jeg gledet meg over at hun hadde det gøy. Jeg hadde tatt med meg kamera så jeg fikk tatt noen vinterbilder av henne.
På veien hjem kom jeg over en flokk sidensvanser som hvilte seg på noen ledninger og da måtte jeg slenge fram kameraet og ta et bilde av dem, for jeg synes det er en så vakker fugl.
Alt i alt var det altså en tur full av gleder og jeg er så glad for at jeg valgte å ta den.

En kopp

I dag vil jeg fortelle om en liten hverdagsglede som jeg har lært av min mor. Hun kaller det rett å slett å "ta seg en kopp".
Da tar hun en kopp med melk og en bit sjokolade. Hun pleier å bruke en med 70% kakao, og det er selvfølgelig sunnest,men min personlige favoritt er dronningsjokolade som bare har 60% kakao, men til gjengjeld er veldig god.. Så putter hun sjokoladen i melken og setter den i mikrobølgeovnen i ca 2 minutter.
 Etterpå er det bare å sette seg ned en liten stund og nyte sin kopp og gjerne bla i et magasin eller noe annet trivelig.Dette gjør hun stort sett daglig og det er hennes pusterom.
Jeg gjør det ikke hver dag, men hvis jeg som i kveld er litt frossen og ikke er helt mett selv om jeg har spist kveldsmat eller jeg bare har lyst på noe godt tar jeg med meg en kopp opp til datamaskinen og koser meg med den mens jeg kanskje sjekker mail eller leser en blogg.
Den varme melken gjør også at man blir litt søvnig, så nå skal jeg gå og forhåpentligvis sove godt.

En hyggelig overraskelse

De fleste mennesker synes vel at det er hyggelig å få blomster. Det synes jeg også, og spesielt hvis det er helt uventet. i dag kom en venninne av meg og ringte på døren min og hadde med blomster til meg helt uten grunn, og det var en hyggelig overraskelse.
I tillegg er hun en person som jeg alltid setter pris på å snakke med fordi hun har mye livserfaring.Det var som å få en vitamin innsprøyting. Etter at hun hadde gått hadde jeg overskudd til både å skifte på senger og ta med barna ut i snøen med akebrett. Så tusen takk kjære venn du lysnet opp min dag  og blomstene lyser opp i stuen.

Bonden Paavo

I dag vil jeg dele et dikt som vi først leste på skolen da jeg gikk på videregående. jeg ble veldig glad i det og lærte meg det utenat.  Det heter "Högt bland Saarijärvis moar" men er kanskje mer kjent som  "Bonden Paavo" og er skrevet av den finland svenske dikteren Johan Ludvig Runeberg.
Nå trenger jeg å lese meg litt opp på det igjen, for jeg har glemt noen av detaljene, men denne fantastiske historien om bonden Paavo som arbeider alt han kan og siden legger alt i Guds hender, og som aldri mister troen har gjort et uutslettelig intrykk på meg, og spesielt elsker jeg slutten! dette diktet har gledet meg mange ganger. Nå håper jeg det kan glede deg!

Högt bland Saarijärvis moar bodde
bonden Paavo på ett frostigt hemman,
skötande dess jord med trägna armar;
men av Herren väntade han växten.
Och han bodde där med barn och maka,
åt i svett sitt knappa bröd med dessa,
grävde diken, plöjde opp och sådde.
Våren kom, och drivan smalt av tegen,
och med den flöt hälften bort av brodden;
sommarn kom, och fram bröt hagelskuren,
och av den slogs hälften ned av axen;
hösten kom, och kölden tog vad övrigt.
Paavos maka slet sitt hår och sade:
»Paavo, Paavo, olycksfödde gubbe,
tagom staven! Gud har oss förskjutit;
svårt är tigga, men att svälta värre.»
Paavo tog sin hustrus hand och sade:
»Herren prövar blott, han ej förskjuter.
Blanda du till hälften bark i brödet,
jag skall gräva dubbelt flera diken,
men av Herren vill jag vänta växten.»

Hustrun lade hälften bark i brödet,
gubben grävde dubbelt flera diken,
sålde fåren, köpte råg och sådde.
Våren kom, och drivan smalt av tegen,
men med den flöt intet bort av brodden;
sommarn kom, och fram bröt hagelskuren,
men av den slogs hälften ned av axen;
hösten kom, och kölden tog vad övrigt.
Paavos maka slog sitt bröst och sade:
»Paavo, Paavo, olycksfödde gubbe,
låt oss dö, ty Gud har oss förskjutit!
Svår är döden, men att leva värre.»
Paavo tog sin hustrus hand och sade:
»Herren prövar blott, han ej förskjuter.
Blanda du till dubbelt bark i brödet,
jag vill gräva dubbelt större diken,
men av Herren vill jag vänta växten.»

Hustrun lade dubbelt bark i brödet,
gubben grävde dubbelt större diken,
sålde korna, köpte råg och sådde.
Våren kom, och drivan smalt av tegen,
men med den flöt intet bort av brodden;
sommarn kom, och fram bröt hagelskuren,
men av den slogs intet ned av axen;
hösten kom, och kölden, långt från åkern,
lät den stå i guld och vänta skördarn.
Då föll Paavo på sitt knä och sade:
»Herren prövar blott, han ej förskjuter.»
Och hans maka föll på knä och sade:
»Herren prövar blott, han ej förskjuter.»
Men med glädje sade hon till gubben:
»Paavo, Paavo, tag med fröjd till skäran!
Nu är tid att leva glada dagar,
nu är tid att kasta barken undan
och att baka bröd av råg allena.»
Paavo tog sin hustrus hand och sade:
»Kvinna, kvinna, den blott tål att prövas,
som en nödställd nästa ej förskjuter.
Blanda du till hälften bark i brödet,
ty förfrusen står vår grannes åker!»

(Johan Ludvig Runeberg fra Idyll og Epigram)

Jeg elsker knapper

Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av knapper. Både mamma og mormor hadde "knappeesker" fulle av knapper som kunne komme til nytte, og av og til fikk vi barn liv å leke med dem. Det å helle knappene ut, sortere etter farge og legge mønster med dem var veldig moro syntes jeg.mamma forteller at en gang hadde vi laget et helt 17-mai tog på gulvet hos mormor.
Som voksen har jeg bevart denne fascinasjonen. Jeg tar vare på knappene hvis jeg skal kaste et plagg. Barna mine kan le av meg når jeg i en klesbutikk utbryter " Åh, se på de fine knappene! "
I velassorterte hobbybutikker kan man få kjøpt blandede knapper i poser. det er mye billigere enn å kjøpe dem en og en.
Jeg har ikke knappesamlingen i en eske, men sortert etter farge i syltetøyglass på en liten hylle ved skrivebordet mitt, og jeg blir glad av å se på dem.de minner meg om gammeldagse godtebutikker med drops på glass. En liten fargeklikk som lyser opp i hverdagen.
 Min lille 2-åring har fått min fascinasjon overført til seg. ofte når jeg sitter ved skrivebordet har hun fått se på knappene, og nå hender det hun kommer og sier "Leke Nappej".
Da må hun velge et glass og så heller vi ut knappene, ser p dem og hun leker med dem. hun setter dem ofte i en bil vi har og så er de mammaen, pappaen og diverse søsken som er på tur. I dag har vi lekt masse med knapper og det var veldig koselig og gjorde meg glad.

Isroser

jeg må bare dele en liten visuell glede som jeg ikke rakk å legge ut i går. En av våre naboer har en gammel Volvo Amason stående i påvente av oppussing, og ettersom den ikke er i bruk hadde det i går dannet seg vakre isroser på den. da jeg så dem måtte jeg bare gå inn for å hente kameraet og prøve å fange dem på bilde. med dagens moderne vinduer re det ikke lenger en dagligdags vinteropplevelse å få se isroser.

         

Kunsten å kose seg

Jeg leste denne bloggen i dag som hadde et innlegg om spiseforstyrrelser, og jeg kjente meg igjen i deler av tankegangen hennes, nemlig det at prisen å betale for å kose seg med noe er å få dårlig samvittighet. Jeg tenkte litt videre rundt dette og kom fram til at disse tankene gjelder ikke bare mat, men livet generelt. Ofte når jeg har gjort noe fordi det er morsomt kan jeg få et stikk av dårlig samvittighet fordi jeg burde ha ryddet , vasket, lest noe veldig informativt, ja rett og slett vært "Flink".
Jeg husker jeg leste et ordspråk på et gammelt teppe på en utstilling en gang som gjorde inntrykk på meg og som jeg tenkte da at var et godt motto:"Alltid flittig gå omkring, alltid gjøre nyttig ting"
Jeg tror i bunn og grunn fortsatt at det er et godt motto, men jeg trenger kanskje å omdefinere hva som er "Nyttig ting".
I en tilværelse med 6 barn, en mann og en hund er det alltid noe som burde gjøres. Jeg kan rydde fra morgen til kveld uten å bli ferdig av den grunn, men er det nyttig for meg, eller for mine nærmeste for den saks skyld? jeg er ikke så sikker på det.
Jeg trenger å ha en viss balanse i livet. Jeg trenger å lage noe bare fordi det er pent, lese en god bok, kose med ungene mine, eller bare slappe av sammen med mannen min.da blir jeg nemlig et hyggeligere menneske å være sammen med og både jeg og de rundt meg blir gladere. Fra nå av skal jeg  virkelig øve meg på å se på små avkoblinger som nyttige ting slik at jeg kan lære meg kunsten å kose meg uten å få dårlig samvittighet.

En blank oppvaskkum

I mange år har jeg tatt imot råd om blandt annet husarbeid fra en klok og oppmuntrende dame som heter Marla Cilly men som kaller seg Flylady. hun har hjulpet tusenvis av mennesker som av ulike årsaker strever med å holde orden i hjemmene og livene sine. Det kan være helseproblemer som Depression, ADHA/ADD, ME eller annet som gjør at man ikke har like mye energi som andre, eller det kan være at man rett og slett, som meg, blir lett distrahert og opphengt i detaljer istedet for å se det store bildet.
Da jeg var liten og fikk beskjed om å rydde rommet kunne jeg for eksempel tømme en skuff og begynne å sortere innholdet for så å bli opptatt av noe jeg fant. Når mamma kom for å se hvordan det gikk så det jo verre ut en før jeg begynte.
Hennes e-poster er veiledende på en kjærlig og oppmuntrende måte og hun vil at alt skal gjøres et lite skritt av gangen til man sakte men sikkert har bygget opp gode rutiner for seg selv.Hun er også opptatt av at man tar vare på seg selv fysisk og mentalt.
Grunnen til at jeg nevner henne i dag er at hennes første skritt på veien til et mer velorganisert og velfungerende hjem er å polere oppvaskkummen. Det kan høres helt rart ut, men det er utrolig hvor deilig det er å ha en tom oppvaskkum som lyser skinnende blank mot deg. Det har også gjerne en smitteeffekt som sprer seg til resten av kjøkkenet. det er en liten handling med stor virkning.
Ofte overdriver vi den tiden vi tror en kjedelig oppgave vil ta og så utsetter vi den. hvis vi bare setter i  gang så tar den mindre tid enn vi hadde trodd. En annen nøkkel i Flyladys system er " You can do anything for 15 minutes" Det betyr at du kan si til deg selv: jeg skal gjøre dette i 15 minutter og så kan jeg gjøre noe annet. Etter hvert blir det nesten en lek og man prøver å rekke å bli ferdig før tiden går ut. rekker man det ikke kan man ta et avbrekk og jobbe med noe annet i 15 minutter for så å komme tilbake igjen.

Da blir det lettere å motivere seg selv og å holde fokus. Metoden kan også brukes på barn og lekser.

I kveld tok jeg meg tid til å rydde inn i oppvaskmaskinen og vaske de få tingene som ikke kunne tas i maskin og så tørket jeg ut av kommen med en ren tørr klut. Det tok ikke lang tid, men det gjorde en stor forskjell, og det gjorde meg glad. det kommer dessuten til å gjøre at morgendagen starter på en bedre måte.

Duften av nybakt brød.

Jeg baker ganske ofte brød. I vår familie går det gjerne med et par brød om dagen, så til hverdags baker jeg nærmest daglig. Det høres kanskje litt slitsomt ut, men brødbaking handler jo egentlig mest om venting.
 Først blander jeg jo deigen i min kjære kjøkkenmaskin som var en gave fra gode venner for noen år siden. Så er det å vente mens den hever. Av og til blander jeg for eksempel deigen før jeg går til butikken eller ut med barna og så er den ferdig hevet når jeg kommer inn igjen.
Så tar maskinen seg av eltingen og alt jeg trenger å gjøre er å enten legg deigen i former eller bake den ut til brød uten form. Det sistnevnte krever kortere steking og er lurt hvis man har litt knapt med tid.
Så mens brødet steker kan jeg gjøre noe helt annet til klokken piper og det er på tide å ta det ut.
Det man absolutt trenger er tid til å vente.Og mens man venter kan man nyte den herlige duften av hjembakst, den som meglere og boligstylister mener får folk til å få et mer positivt inntrykk av en bolig. duften som bærer med seg gode barndomsminner og en forventning om et godt resultat.
og som lønn for tålmodigheten kan man nyte et rykende ferskt stykke brød med smør som smelter. det er godt det!

Er det ikke slik med mange ting i livet? Ting blir ikke alltid slik vi vil i det øyeblikket vi ønsker. Av og til må ting få utvikle seg over tid akkurat som brøddeiger. og mens man venter kan man prøve å nyte forventningen om det gode resultatet.

En kreativ utfordring

jeg liker å lage ting. jeg blir glad over å se et synlig resultat av det jeg holder på med. da jeg studerte musikk ble dette ekstra viktig for meg fordi så mye av det jeg brukte tiden min på var usynlig. Så jeg malte og strikket på ledige stunder bare for å få noe håndfast å holde på med.
jeg var i min ungdom en ivrig dagbokskriver og likte også å sette bilder i album og skrive om dem. dette fortsatte jeg med da jeg fikk barn, og etter hvert har albumene blitt mer kreative og jeg har havnet i det som nå på godt norsk kalles Scrapbooking.
Det er en hobby som gir meg mye glede, og i flere omganger. Først gleder jeg meg over å holde på med papir, saks, knapper, blomster, blonder og bånd, lim, nål og tråd og en masse annet morsomt.
så gleder jeg meg over resultatet når siden er ferdig. Til slutt gleder jeg meg over å bla gjennom albumene alene eller sammen med barna og huske mange gode ting som ellers hadde blitt glemt.
Toåringen min vil veldig ofte at vi skal se i hennes babyalbum  eller i andre album med familiemedlemmer som hun er glad i og som bor et stykke unna.

I dag tok jeg meg litt tid til å finne fram noen bilder som har ligget lenge. For å gjøre det enda morsommere ga jeg meg selv en utfordring og bestemte meg for at jeg skulle bruke en kartong som bakgrunn i en farge jeg syntes var litt for intens og som derfor har ligget i skuffen lenge. Arket hadde dessuten en liten rift som trengte å dekkes over.
så var det bare å sette i gang og slippe fantasien løs. Jeg ble glad over resultatet. ( selv om det øverste fotografiet havnet litt skjevt, noe jeg prøver å leve med.)

hvis du vil ha en utfordring så finn fram noe du har hjemme, et stoff, et garnnøste, et malingspann eller lignende som har ligget en stund fordi fargen kanskje ble litt feil, eller du bare ikke har funnet noe å bruke det til, og lag noe med det. link gjerne til et bilde av resultatet i en kommentar. jeg liker å se på ting andre har laget også.

Solstråler

I menigheten vår kaller vi 3 åringene for solstråler, og det synes jeg passer bra. For tiden har jeg privilegiet å få lov til å samtale med dem en stund hver søndag. Først og fremst skal vi jo snakke om ting relatert til vår tro, men ettersom dette er 3 åringer kan det dukke opp helt andre temaer underveis, og da kan man jo prøve å ta tak i dem og vri dem til noe positivt.
I dag var det for eksempel en gutt som hadde Lynet Mc.Queen og Harry Knøl fra Disney filmen "biler" på matboksen sin, og en gutt sa " Han der er skikkelig slem!" da benyttet jeg anledningen til å påpeke at Lynet var heller ikke så snill i begynnelsen av filmen, men så lærte han av dem han traff i radiator by å bry seg om andre.
Og når en liten stille og forsiktig jente som sjelden gjør annet enn å nikke eller riste på hodet helt frivillig sier: "I dag skal jeg til mormor," må man jo bare bli glad og svare tilbake at det blir sikkert veldig hyggelig.

Av å tilbringe tid med disse herlige små menneskene lærer jeg at man må gripe øyeblikkene, glede seg over de små tingene og ikke ta det så tungt om man ikke får sagt alt man hadde tenkt eller får alle til å gjøre alt man hadde planlagt. jeg hadde det i alle fall veldig hyggelig sammen med dem i dag, og håper at de også hadde det ok.

Av personvernhensyn har jeg ikke bilde av mine små solstråler her. jeg legger ut et bilde av virkelige solstråler tatt på en tur i romjulen isteden.

Bryllup

jeg synes ekteskapet er en fantastisk innretning. Denne muligheten vi har til å gi vårt samliv en forpliktende ramme der begge lover å ta vare på hverandre i gjensidig respekt og kjærlighet skaper en egen trygghet. Man kan dessuten velge å ta med seg gud inn i denne forpliktelsen hvis man ønsker det.
Det å få vokse sammen over tid og dele erfaringer og opplevelser er berikende. Det er godt å ha et menneske som kjenner hele deg og som likevel elsker deg mest av alt i hele verden.Ekstra heldig er man hvis vedkommende forteller deg det hver dag. Min erfaring er at etter hvert som den første forelskelsen, som eksperter mener har fellestrekk med sinnsykdom, falmer litt vokser det fram en kjærlighet som er dypere, sterkere og mer varig.
Jeg synes å observere at mange par i dag gir opp før de kommer til dette stadiet og dermed går glipp av store gleder.

I dag var jeg så heldig å få spille i et bryllup. hvem kan vel unngå å bli glad av et bryllup. Denne feiringen av at to personer som elskerhverandre har inngått denne forpliktelsen.

I dette tilfellet var det et par som er hverandres beste venner og som utfyller hverandre på en vakker måte og de var så strålende lykkelige at det lyste om dem.Hun var vakker som en eventyrprinsesse og han var veldig stilig i kilt. det var en stor glede å høre disse to unge menneskenes kjærlighetserklæringer til hverandre og begge hadde uten å vite det valgt setningen. "Du skal ikke lete etter en du kan leve med, men en du ikke kan leve uten." Måtte disse to ta vare på kjærligheten og la den bli dyp og varig, og måtte de få et rikt liv sammen!

Nå skal jeg glede meg over å sovne ved siden av den jeg elsker høyest i hele verden.

Leseglede

jeg elsker å lese! det er mye god lesning i mange ulike kilder, både i fiksjon og fakta, aviser og magasiner, og jeg kan glede meg over det. Jeg koser meg gjerne med en god og gjerne lang roman eller vakker poesi, og jeg koser meg med å lese aftenposten om morgenen. Fredager er det ekstra hyggelig for da kommer A-magasinet. I dag var det foreksempel en herlig positiv artikkel om en av deltagerne i "uten grenser" som på grunn av en ulykke og noen mislykkede operasjoner er lam fra livet og ned men som fortsatt er like engasjert på ulike områder og ikke lar sitt handikap være et hinder. Sånt er inspirerende å lese.
I dag har jeg dessuten funnet stor glede i flere nummer av Liahona, ikke minst i januarnummeret som vi fikk i postkassen i dag.
Her følger noen sitater som har gledet og inspirert meg denne dagen:

"Det er bedre å se opp!"(Thomas s. Monson  til Carl B. Cook. november 2011 s.33)

"Hvis vi husker på ham (Kristus) og stoler på hans makt, mottar vi styrke ved hans forsoning. på den måten     kan vi få lindring for vår angst våre byrder og våre lidelser. PÅ den måten kan vi få tilgivelse og helbredelse for den smerte våre synder forårsaker. på denne måten kan vi få tro og styrke til å utholde alt" (Carl B. Cook november 2011 s.34)

"Den største revolusjonen i vår generasjon er oppdagelsen av at menneskene, ved å forandre sinnets innstilling, kan forandre de ytre aspektene ved sitt liv" ( William james . Sitert av Monson januar 2012 s.4)

" For meg er innstilling viktigere enn fortiden,...enn penger, enn omstendigheter, enn feilslag, enn suksess, enn hva andre tenkereller sier eller gjør. den er viktigere enn utseende, talenter eller ferdigheter. Den vil skape eller rive ned et firma , en kirke, et hjem.Det bemerkelsesverdige er at vi hver dag kan velge hvilken innstilling vi vil møte dagen med"( Charles Swindoll. sitert av Monson januar 2012 s.4)

" ikke begrens deg selv, og ikke la andre overbevise deg om at det er begrenset hva du kan utrette. tro på deg selv og lev så slik at du realiserer dine muligheter. Du kan oppnå det du tror du kan" (Thomas S. Monson januar 2012 s. 59

" Mot blir en verdifull og meningsfylt dyd når den ikke betraktes så mye som villighet til å dø tappert, men som en beslutning om å leve anstendig" ( Thomas S Monson januar 2012 s.5)

Det er godt å bli beriket av kloke ord fra kloke mennesker!

En forskerspire!

Dette eksperimentet fungerer faktisk veldig bra for meg. Jeg går hele dagen og leter etter gleder jeg kan skrive om. Det gir et positivt fokus. I dag hadde jeg tenkt ut noe, men så kom min 8 åring entusiastisk ut fra soverommet og erklærte ."Nå vet jeg hvorfor skyggene blir lenger om kvelden. Jeg oppdaget det med denne lommelykten og figuren!" Så viste han meg hva som skjedde når han beveget lommelykten fra å være rett over figuren ,som solen midt på dagen, får så å føre den gradvis nedover så skyggen ble lenger. Det var en stor glede for meg at han hadde oppdaget dette helt av seg selv, og at han kunne dra parallellen fra lommelykten til sola.

Så sa jeg at vi skulle prøve å ta bilde av det så skulle jeg skrive det på bloggen. Jeg hadde tenkt å prøve å ta bilde av figuren og lommelykta, men han insisterte på å få være med på bildet selv også og syntes det hele var spennende. På grunn av lysforholdene var det veldig vanskelig å få gode bilder uten blitz slik at skyggene kom fram. De ble litt uskarpe, men oppdagelsen er nå i alle fall dokumentert.

En av mine frynsegoder

De av dere som kjenner meg eller som har lest min lille presentasjon av meg selv vet at jeg har en familie litt støre enn A4 familien. Min mann og jeg er så heldige å ha 6 barn. I vår familie har vi valgt å løse det slik at min mann jobber ute og jeg har hovedansvaret her hjemme. Det er mest praktisk da han i perioder er en del borte i forbindelse med jobben.
Man kan tenke at vi som er hjemmearbeidende ikkke har så mange frynsegoder. Vi får ikke julegaver, julebord, sommerfest, firmabil ikke vaskehjelp engang som nok ville vært mitt førstevalg. Men jeg har noen andre fordeler. En av de mest opplagte er jo at jeg er min egen sjef og kan legge opp dagen slik det passer meg best. Untaket er når jeg har hatt spedbarn i huset da må jo ting tilpasses sove og spiserutinene til babyen.
En annen er at jeg får se hva barna mine gjør om dagen, i alle fall mens de er små.Akkurat nå er det slik at 4 barn går på skolen og en har barnehage 3 dager i uken, så da har jeg bare minstemann hjemme. Hun er stort sett en fredlig sjel som er veldig flink til å underholde seg selv mens jeg jobber, og da har jeg privilegiet å få iakta leken hennes i smug av og til.
Hun elsker å leke med små figurer. har hun ikke det tilgjenglig finner hun noe annet. I dag var for eksempel tre klinkekuler på biltur.Disse figurene snakker selvfølgelig med hverandre hele tiden og den søte lille lyse stemmen hennes er så koselig å høre på. Hun kan holde på med dette i timesvis. Men setter jeg meg ned kommer hun selvfølgelig og vil sitte på fanget for å følge med på hva jeg gjør eller hun vil at jeg skal lese for henne eller se i albumet hennes. Det er ikke alltid like praktisk hvis jeg for eksempel må skrive noe, men det er veldig koselig. Jeg føler meg så glad for at jeg får være her og oppleve det.

vinteren på snarvisitt

Vi har hatt et lite blaff av vinter her jeg bor de siste dagene, men det er først idag at jeg for alvor har fått tid til å være ute og nyte den. Snøen pakker landskapet inn på en barmhjertig måte, skjuler gammelt løv og søppel i veikanten og gjør alt så mye lysere og trivligere. jeg hadde en herlig tur til åpen barnehage idag med mitt yngste barn i vogn, og selv om måkingen ikke var optimal på alle gangveier og det ble litt tyngre enn vanlig å skyve barnevognen så gledet jeg meg over snøen og de snødekte trærne. Jeg passet på å dra henne en runde på akebrettet da vi kom hjem også, og det var jommen bra jeg benyttet denne sjansen idag. hadde jeg ventet til imorgen ville det vært for sent. Carpe Diem!

hverdagsluksus

Hver mandag pleier jeg å skifte på sengene i huset. Vi har hund og noen i familien med ulike atopiske tendenser og da er det anbefalt å skifte sengetøy ukentlig. Jeg synes det er veldig deilig å legge meg i rent sengetøy. Som oftest har jeg også strøket putevarene. Noen som hører om dette lurer på hvorfor i alle dager jeg gjør det, men selv om jeg ikke akkurat elsker å stryke så er den lukseriøse følelsen av å legge seg på en glatt ren pute verdt det lille "slitet". Etter en kveld med uvanlig mange komentarer på gårdagens innlegg som måtte leses og delvis besvares ser jeg nå frem imot å legge megi min rene seng. Litt luksus i hverdagen gir glede!

Hva er virkelig?

Jeg liker å lese debattsidene i aftenposten. Idag leste jeg Espen Andersens kronikk "Religion bør bli historie" Han hevder at vi ikke trenger religion som et eget fag i skolen, for etikkdelen kan vi ta inn i samfunnsfagene og"Som Illustrasjon på moralske problemer kaunne Rowling og Tolkien fungere like bra som bibel, Koran eller Tora... religionsdelen bør bli historie bokstavlig talt-en del av et utvidet historiefag, underkastet de krav til kildekritikk og konsekvensanalyse  god forskningsskikk krever. Dette vil vil gi en mulighet til å sette religionen inn i en historisk sammenheng (der den har hatt størst betydning)..."
Hans poeng er at på skolen bør de bare befatte seg med ting som kan bevises vitenskapelig.

Senere på dagen satt jeg i kirken og sang en salme hvor siste verset lyder slik:

Så inderlig han elsket oss
vi elsker også ham.
Han oss forløste
og vi vil ham følge det Guds lam.

salmer 112 "en grønnkledd høyde langt herfra"

Mens jeg sang salmen følte jeg dypt inne i meg at det var sant og at jeg mente det jeg sang. Jeg kom til å tenke på artiklen jeg lest og tenkte at for meg i mitt liv er denne følelsen, den dype vissheten om at  Gud elsker meg, like virkelig som alt som kan vitenskapelig bevises. Det er som et sanseintrykk like virkelig som syn eller hørsel bare anderledes.

Andersen mener at barn ikke trenger religionsundervisning, at det er irrelevant. man kan selvfølgelig diskutere om skolen er et egnet sted for dette, men jeg tror at for mange barn er dette den eneste religionsundervisning de får. Det å få lære om ikke bare at religionen har formet vår historie og vårt samfunn, men at den også er en viktig del av mange menneskers liv i dag tror jeg er relevant og vesentlig kunskap. For å kunne forstå et religiøst menneske må du forstå noe om hennes religion, for vår tro former hvem vi blir.

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mange gode mennesker med stor toleranse,omtanke og kjærlighet for andre for som ikke tror på noen gud i det hele tatt.
Jeg har likevel tenkt tanken at hvis alle mennesker hadde fått oppleve denne dyptgripende følelsen av å være elsket og hatt en forståelse av at vi alle sammen er guds elskede barn ville verden sett anderledes ut. Hvis Anders Bering Breivik hadde hatt denne forståelsen hadde det ikke vært noen 22. juli.

 Jeg hadde privilegiet å få snakke med en gruppe 3 åringer i vår menighet idag om akkurat dette, at vi alle er Guds barn, og en liten gutt spurte meg" Er tyvene også Guds barn?" Jeg forklarte for ham at det er de, de er jo vanlige mennesker som oss, de har bare tatt et valg om å stjele. Jeg tenker at vi må slutte å tenke i båser som "de snille"og "de slemme." Vi er alle mennesker, Guds kjære barn, men av og til tar vi gale valg og det får konsekvenser i større eller mindre grad. Gud elsker oss alltid, også når vi tar gale valg, og han står parat til å hjelpe oss å komme på rett kjøl igjen.

For meg personlig er denne kunskapen om, og den for meg helt reelle følelsen av Guds uendelige , betingelsesløse kjærlighet den største kilden til glede i livet og det jeg mest av alt ønsker at mine barn skal vite.

Lyden av tv-sport

jeg vokste opp med en far som var mer enn gjennomsnitlig opptatt av sport på TV.Jeg vokste opp med 1 tv-kanal og et tv-apparat og det var svart/hvitt. Jeg har gode minner av å sitte nybadet i pysjamas og badekåpe og se slutten av tippekampen, med den karakteristiske gongong lyden hver gang det var skåring i en annen kamp på tippekupongen, mens jeg ventet på at lørdagsbarne-tv skulle begynne.
Jeg husker også godt VM i oslo 1982. Vi hadde vinterferie og satt benket foran skjermen og så på Berit Aunli og Odvar Brå og det etter hvert så berømte stavbrekket.
For meg gir lyden av sport på tv,og kanskje spesielt vintersport en følelse av helg, så jeg liker å ha sportsendingene på selv om jeg ikke følger like nøye med på alle øvelser.Komentatorer har selvfølgelig blitt byttet ut med årene. Vi har jo ikke lenger Jorsets tørre saklige stemme som opplyser oss om skjemaer og rundetider. Jeg kan aldri huske at han lot seg rive med av spenningen. han var alltid like saklig og korrekt.
Dessverre har vi ikke lenger iblant oss den utrolig kunskapsrike Kjell Kristian Rike som var en litt nøktern balanse til den alltid like opptimistiske Jon Hervig Karlsen og som alltid kunne gi gode komentarer om skytingen ettersom han selv var skytter.
Men jeg venner meg til de nye komentatorene etter hvert, og på en merklig måte er llydmønstret likevel ganske likt. Det er skiene mot snø, heing fra tribunen og entusuastiske komentatorstemmer.De gjør at jeg kan sitte å holde på med noe annet og vite når det skjer noe spennende som jeg må følge med på.

 Når løpene blir spennende blir jeg VELDIG engasjert og både puls og adrenalinnivå stiger ettersom løperene nærmer seg målstreken, og det hender stemmeleiet blir nokså høyt også av og til.Da må jeg legge fra meg det jeg holder på med, og i skjeldne tilfeller også reise meg fra stolen. Noen ganger har det til og med blitt så spennende at jeg ikke har klart å se på.Slutten av Norges berømte VM kamp mot Brasil for eksempel var nesten uutholdelig. Jeg får fortsatt gåsehud hver gang jeg ser bilder fra den kampen.

Idag var det en spekket vintersportsdag med litt varierende resultater. Det jeg kanskje gledet meg mest over var seieren til Eldar Rønning. Jeg liker når de som kjemper tappert løp etter løp og av og til er veldig nær ved å lykkes får fullklaff.Som det året Marit Bjørgen slet hele sesongen og mange mentemye om ennes treningsopplegg. Så vant hun et løp under NM i Tronheim. Da blir jeg faktisk litt rørt!

Apostlenes hester

Idag skulle jeg et ærend til en butikk, og ettersom mannen min hadde bilen vår til jobben tok jeg apostlenes hester fatt. Jeg gikk en vei jeg ikke vanligvis går for å få litt omveksling. Mens jeg gikk der i den friske, klare, ikke alt for kalde luften tenkte jeg at idag er jeg glad jeg ikke hadde bilen for da hadde jeg nok kjørt.
Ettersom jeg bare har hatt førerkort i ca 1 1/2 har jeg gått mye i mitt liv, og jeg synes faktisk det er deilig å gå forutsatt at været ikke er alt for kaldt eller vått. Turen ble ytterligere forgylt av at det idag faktisk var helt blå himmel, noe vi ikke har sett alt for mye av i det siste.

Leke skole

"Vi skulle jo leke skole!" erklærte min 5 åring da han stod opp idag og hensyftet sikkert på noe vi hadde snakket om for en stund siden men som jeg hadde glemt. Heldig vis hadde jeg tid til å si ja så da han hadde fått på seg klær og spist frokost fant vi frem en sekk og la oppi en bok med rim om alle bokstavene i alfabetet og en skrivebok.
Spisestuebordet fikk være både kateter og skolepult. Så måte han selvfølgelig velge seg et annet navn for at det skulle være en lek. Han er veldig glad i bokstaver og ord så han fikk stave seg gjennom noen ord og vi snakket rundt det . Så fikk han finne ting på bildet som begynte på den aktuelle bokstaven og skrive dem i boken sin. Vi snakket også om at det ikke er så mange navn på F, men min farfar het Finn." Nesten som Finnmac misile!" sa han og syntes det var storveis.
 Lillesøster ville selvfølgelig også være med så hun fikk noen ark i sin sekk og satt i stolen sin og gjorde lekser. Da hun hadde tegnet en stund komenterte je ghennes tegning og snakket om fargene og at hun laget prikker. Storebror tittet på den og sa"Å, så søt!"Med tonefall når man snakker om en valp eller baby.Til slutt fikk han hjelpe meg å skrive handleliste før vi dro på skoletur til butikken.

Det er flere grunner til at denne lille stunden gjorde meg glad. For det første følte jeg at jeg gjorde noe meningsfylt og intelektuelt stimulerende med barna, noe jeg ofte tenker jeg burde gjøre mer av. For det andre er det alltid gledelig når et barn deler en av dine interesser, og jeg elsker både bokstaver, ord og bøker. For det tredje er det hyggelig at han ser så mye frem til å begynne på skolen at han ønsker å leke det.

Det skal ikke mye til

Mens jeg stod på kjøllenet og laget middag idag kom min lille toåring inn med en Bratz støvel og en Petshop kanin og fant storebror(8) sittende på gulvet. hun rakte ham støvlen og han ble med på leken.
 -Hva heter du? sa støvlen til kaninen
 -Nin, svarte kaninen.
-Heter du Kanin?
 - Ja
 -Hva skal vi gjøre nå ? spurte støvlen.
-Leke! svarte kaninen.
 Så spratt både støvlen og kaninen glade omkring på kjøkkengulvet en liten stund.
Jeg kunne ikke la være å smile mens jeg betraktet dette lille opptrinnet. Det varmet modershjertet at storebror tok seg tid til å leke med lillesøster en liten stund. Dessuten gledet jeg meg over at mine barn har en så sprudlende fantasi at alt kan brukes til å leke med, også en dukkestøvel.

juletreet mitt

Jeg er veldig glad i juletrær. Da jeg var tenåring pleide jeg å gå forbi et hus med store vinduer inn til spisestuen, og de hadde et juletre med bare røde kuler. Det var så fint syntes jeg da, og drømte om å få et slikt tre.
Ettersom årene har gått har jeg mer og mer fått opp øynene for symbolikken som ligger i tingene jeg henger på treet så derfor har jeg ikke bare røde kuler. Selve treet, et eviggrønt bartre symboliserer det evige livet, så har jeg røde sløyfer og kuler. Den røde fargen symboliserer Guds kjærlighet synliggjort ved Kristi blod. Jeg har hvite papirfugler som jeg fikk av mamma for mange år siden og de forestiller for meg fredsduer. Så har jeg engler som selvfølgelig minner om englen som sang for hyrdene på marken. De hjerteformede kurvene som kan fylles med godsaker minner megpå at vi skal fylle hjertet med det som er godt. De heklede snefnuggene er bare til pynt.
Hvorfor skriver jeg om juletreet mitt idag lurer du kanskje på. Det er for at idag fikk jeg en uventet luksus, nemlig to timer for meg selv. De fire skolebarna våre dro avgårde ca 7.30 mens mine to hjemmeværende barn fortsatt var i feriemodus og sov til 9.30. Etter at jeg hadde både trent og spist frokost satte jeg derfor på en av mine favoritt juleplater på spotify " Still Natt" med Anita Skorgan. Det er en sånn plate som man ikke bare kan ha i bakgrunnen fordi man må lytte til alle de vakre og tankevekkende tekstene. Så krøp jeg opp i sofaen , tittet på mitt vakre juletre og bare nøt vakre tekstlinjer som "Jorden tok himlen i favn" , "vier guds fremtid til vår"og "... nå lever han i hjertene til dem som ennå tror. De som tror at himmelen tok jorden til sin brud og skjenket henne sønnen som ble menneske og Gud."Og så passet jeg på å nyte av det vakre juletreet med sine glitrende lys mens jeg hørte på budskapet om ham som er verdens lys og liv.

en fin tur

Idag har det vært den siste rolige feriedagen før hverdagen slår til for allvor imorgen, og det har vært en god dag. Etter at jeg hadde fått unna en del ting som måtte gjøres i huset ,godt hjulpet av min kjære ektemann som også hadde fri idag, tok jeg med hunden på en herlig tur.
Vi gikk til det området jeg liker best i nærrheten her jeg bor. Først er det åpne områder der det er vidt utsyn som gjør at jeg føler at jeg kan puste friere. Siden er det en liten skog der hunden på denne tiden av året kan løpe fritt. Å se vår hund som etter hundemålestokk begynner å bli en godt voksen dame løpe foran meg på stien med ørene flagrende gjør meg veldig glad. En bonus på turen var at det var en vakker solnedgang i ettermiddag.