Det skal ikke mye til

Mens jeg stod på kjøllenet og laget middag idag kom min lille toåring inn med en Bratz støvel og en Petshop kanin og fant storebror(8) sittende på gulvet. hun rakte ham støvlen og han ble med på leken.
 -Hva heter du? sa støvlen til kaninen
 -Nin, svarte kaninen.
-Heter du Kanin?
 - Ja
 -Hva skal vi gjøre nå ? spurte støvlen.
-Leke! svarte kaninen.
 Så spratt både støvlen og kaninen glade omkring på kjøkkengulvet en liten stund.
Jeg kunne ikke la være å smile mens jeg betraktet dette lille opptrinnet. Det varmet modershjertet at storebror tok seg tid til å leke med lillesøster en liten stund. Dessuten gledet jeg meg over at mine barn har en så sprudlende fantasi at alt kan brukes til å leke med, også en dukkestøvel.