I menigheten vår kaller vi 3 åringene for solstråler, og det synes jeg passer bra. For tiden har jeg privilegiet å få lov til å samtale med dem en stund hver søndag. Først og fremst skal vi jo snakke om ting relatert til vår tro, men ettersom dette er 3 åringer kan det dukke opp helt andre temaer underveis, og da kan man jo prøve å ta tak i dem og vri dem til noe positivt.
I dag var det for eksempel en gutt som hadde Lynet Mc.Queen og Harry Knøl fra Disney filmen "biler" på matboksen sin, og en gutt sa " Han der er skikkelig slem!" da benyttet jeg anledningen til å påpeke at Lynet var heller ikke så snill i begynnelsen av filmen, men så lærte han av dem han traff i radiator by å bry seg om andre.
Og når en liten stille og forsiktig jente som sjelden gjør annet enn å nikke eller riste på hodet helt frivillig sier: "I dag skal jeg til mormor," må man jo bare bli glad og svare tilbake at det blir sikkert veldig hyggelig.
Av å tilbringe tid med disse herlige små menneskene lærer jeg at man må gripe øyeblikkene, glede seg over de små tingene og ikke ta det så tungt om man ikke får sagt alt man hadde tenkt eller får alle til å gjøre alt man hadde planlagt. jeg hadde det i alle fall veldig hyggelig sammen med dem i dag, og håper at de også hadde det ok.
Av personvernhensyn har jeg ikke bilde av mine små solstråler her. jeg legger ut et bilde av virkelige solstråler tatt på en tur i romjulen isteden.
Ja, de er så søte de små!
SvarSlett